NTL-magasinet
15.04.2024
I åtte år har de ansatte i staten vært delt i ulike lønnssystemer. Nå mener flere at de må samles igjen. Er det mulig for sprikende hovedsammenslutninger å enes?
I 2016 skjedde noe av det mest oppsiktsvekkende i moderne, statlig tariffhistorie: Akademikerne fikk sin egen hovedtariffavtale, etter at de fire hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne hadde hatt like avtaler i mange år.
Så fulgte noen år der LO-, YS- og Unio-medlemmene hadde identiske avtaler og meklet seg fram til enighet hvert år. Men i 2021 gikk Unio Stats forhandlingsleder misfornøyd fra Riksmekleren med følgende beskjed: «Fram mot neste lønnsoppgjør må vi vurdere nøye hvilket samarbeid som best tjener våre medlemmer».
I 2022 ble det en realitet. Unio var etter dette oppgjøret på samme avtale som Akademikerne.
Kritikken mot denne situasjonen har vært sterk fra NTL og LO Stats side. Etter hvert har også staten som arbeidsgiver blitt tydelig på at de ønsker seg tilbake til én avtale i staten.
Men det er fem parter i dette oppgjøret. Hvordan skal det i så fall skje?
- Har mistet kontrollen
NTL har i sin tariffpolitiske uttalelse fastslått sitt syn: «Dagens situasjon med to konkurrerende avtalesystemer må opphøre.» Uttalelsen sier at ulikebehandling på tvers av avtalene, effekter av delt lønnsmasse og behandlingen av uorganiserte, er uakseptabel.
Forbundsleder Kjersti Barsok og NTL vil ha fire likelydende avtaler med kollektive reguleringer.
- Vi i NTL mener statens lønns- og forhandlingssystem må sikre lønnsutvikling til alle og gi like rammevilkår til alle virksomheter og ansatte. Kollektiv lønnsdannelse med streikerett er viktig også for de med høy utdanning og middels lønn, sier Barsok.
Hun mener erfaringene fra årene med splittede avtaler viser at staten ikke klarer å håndtere to ulike systemer for de samme arbeidstakergruppene.
- Guro Lind (leder i Forskerforbundet og Unio Stat, journ.an
Les opprinnelig artikkelSå fulgte noen år der LO-, YS- og Unio-medlemmene hadde identiske avtaler og meklet seg fram til enighet hvert år. Men i 2021 gikk Unio Stats forhandlingsleder misfornøyd fra Riksmekleren med følgende beskjed: «Fram mot neste lønnsoppgjør må vi vurdere nøye hvilket samarbeid som best tjener våre medlemmer».
I 2022 ble det en realitet. Unio var etter dette oppgjøret på samme avtale som Akademikerne.
Kritikken mot denne situasjonen har vært sterk fra NTL og LO Stats side. Etter hvert har også staten som arbeidsgiver blitt tydelig på at de ønsker seg tilbake til én avtale i staten.
Men det er fem parter i dette oppgjøret. Hvordan skal det i så fall skje?
- Har mistet kontrollen
NTL har i sin tariffpolitiske uttalelse fastslått sitt syn: «Dagens situasjon med to konkurrerende avtalesystemer må opphøre.» Uttalelsen sier at ulikebehandling på tvers av avtalene, effekter av delt lønnsmasse og behandlingen av uorganiserte, er uakseptabel.
Forbundsleder Kjersti Barsok og NTL vil ha fire likelydende avtaler med kollektive reguleringer.
- Vi i NTL mener statens lønns- og forhandlingssystem må sikre lønnsutvikling til alle og gi like rammevilkår til alle virksomheter og ansatte. Kollektiv lønnsdannelse med streikerett er viktig også for de med høy utdanning og middels lønn, sier Barsok.
Hun mener erfaringene fra årene med splittede avtaler viser at staten ikke klarer å håndtere to ulike systemer for de samme arbeidstakergruppene.
- Guro Lind (leder i Forskerforbundet og Unio Stat, journ.an