Hun er professor og landets fremste ekspert på perinatal mental helse. Arbeidsplassen er et knøttlite kontor på Rikshospitalet, som hun deler med en kollega bak en skillevegg. Fagfolk bruker begrepet perinatal mental helse om det som ofte kalles fødselsdepresjon. En vanlig misforståelse er at det kun handler om depresjon, men «fødselsdepresjon» brukes som en sekkebetegnelse for alle mentale plager og lidelser rundt svangerskap og barseltid.
Psykisk helse kan bli verre før, under og etter en fødsel. Hormonkaos, søvnmangel, mangel på støtte og traumatiske fødselsopplevelser er noe av det som kan ramme kvinner og deres nyfødte. Angst og depresjon kan bli verre, spiseforstyrrelser og tvangslidelser kan forsterkes, manier og psykoser kan bli utløst. Ofte spiller arvelige faktorer inn.
De sårbare dagene
- Hvordan har denne delen av kvinnehelse kunnet gå under radaren så lenge? spør Lena Yri Engelsen, leder i Landsforeningen 1001 dager - mental helse under svangerskap og etter fødsel. 1001 dager er de sårbare dagene i et barns liv, fra unnfangelse til to år. I denne tiden er også mor utsatt. Etter fem år med utrettelig arbeid øyner Engelsen håp om bedre mental fødselsomsorg. Engasjementet hennes våknet etter at hun selv opplevde psykiske vansker i forbindelse med fødsel. Hun var i Australia da hun fødte, og fikk umiddelbart hjelp da hun ble dårlig. Situasjonen var en annen ved ankomst til Norge:
- Kvinner i Norge får vanligvis ikke hjelp før de er «syke nok, sier hun.
I noen tilfeller utløser fødsel psykose. En hard barseltid med lite søvn kan også føre til psykose. I Norge blir psykoserammede, nybakte mødre lagt inn på vanlig, akuttpsykiatrisk avdeling uten sine nyfødte.
- Det er inhumant å skille mor og barn, sie