Gravplassen
10.10.2022
Egnet jord til kistegraver: Inghild Økland (Foto: Kjetil S. Grønnestad)
Det er et kjent problem på gravplasser i Norge at nedbrytning ofte er ufullstendig. Selv etter mange år er det lite som har skjedd. I de verste tilfellene kunne etterlatte gjenkjent vedkommende selv etter mange tiår tilbrakt i gravplassjord.
Vi har gravlagt mennesker i Norge i hundrevis av år, og Norge er langt fra i en unik situasjon. Paradoksalt nok har det likevel vært svært liten forskning på dette feltet, og den kunnskapen
Trond Knapp Haraldsen har vært en viktig brikke i forbindelse med prosjektet.
Gravplassen # 3 - 2022
(Foto: Kjetil S. Grønnestad)
Sånn kunne det se ut i en nyåpnet grav, vann og beinrester sammen med rester fra kista.
som har sirkulert har vært empirisk basert.
Selv om det har vært utarbeidet forslag til krav til jordkvalitet, har dette ikke blitt tatt inn i gravplasslovgivningen i Norge. Det har medført store variasjoner i hvordan gravplassene fungerer.
Trær og busker har vist seg å ha positiv effekt på nedbryting av lik. Nå vet man hvilke fraksjoner av jordpartikler som bør inngå i kistegravjord.
Prosjektet «Egnet jord til kistegraver» ble satt i gang for å finne årsaker til dette, og enda viktigere, nøkkelfaktorer der nedbrytning har vært fullgod. Graver i Bergen, Bærum, Oslo, Sandnes, Stavanger og Trondheim ble åpnet og undersøkt, jordsmonn nøye analysert, og nedbrytning vurdert.
Tett leirjord kan virke forseglende
Vår forståelse av kistegravjord har
FAKTA
Prosjekt Egnet jord til kistegraver har blitt initiert og finansiert av:
Bergen kirkelige fellesråd Bærum kommune:
Gravplassmyndigheten Oslo kommune:
Gravferdsetaten Sandnes kommune:
Park, idrett og vei Stavanger kirkelige fellesråd Kirkelig fellesråd i Trondheim KA:
Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter Statsforvalteren dermed ekspandert. Vi fikk se hvordan tett leirjord kan virke forseglende. Vi fikk se at komprimerte jordsmonn og tette jordlag drastisk kan hindre lufttilgang. Gjennom prosjektresultater vet vi nå hvilke fraksjoner av jordpartikler som bør inngå i en kistegravjord. Ikke overraskende var sand den store vinneren, men nå har vi en kornfordelingskurve som gravplassmyndighetene kan sammenligne sine masser med, og bruke når de trenger å ta inn masser utenfra.
Positiv effekt av trær og busker
Vi har nå sett de positive effektene av trær og busker med dype røtter. Røtter søker seg ned til kiste, og røtter trenger både vann og næring. Der røtter er, skapes det biologisk aktivt jordsmonn. Ikke overraskende, der det var dype røtter, var det lite eller ingen rester av bløtdeler.
Problemer med vann
Flere plasser var det problemer med vann; overvann, stagnert vann, graver våte som badekar. I noen tilfeller var årsaken manglende drenering. Fjellknauser og
Videre lesning:
Økland I.H. & Haraldsen, T. 2020.
Nedbrytningsforhold på gravplasser.
En sammenfatning av faglig kunnskap og NIBIOs konsultasjonsgrunnlag for egnet jord til kistegraver våren 2020.
NIBIO Rapport 6(70) 28s.
Vann skapte problemer på flere steder. Det være seg overvann, stagnert vann som førte til graver så våte som badekar.
kuttede drensrør fra veiutbygging var blant årsakene som ble påvist å kunne stanse nedbrytningen av gravlagte mennesker. Når disse problemene ble identifisert, kunne man dra ut den metaforiske proppen i badekaret, og tømme jordsmonnet for overflødig vann.
Vi har blitt litt klokere
Vi har vist vitenskapelig hva slags sand som bør benyttes. Vi har vist at god jordstruktur og trær med dype røtter kan hjelpe transport av luft og vann, og forbedre nedbrytningsforholdene. Vi vet at i tillegg må vann dreneres ut av feltet. Fortsatt er det mye vi kan finne ut. Det er mange ting vi ønsker å studere videre. Men dette prosjektet har vært en start for å skaffe fungerende graver og gravplasser.
Av: Inghild Økland og Trond Knapp Haraldsen Foto: Inghild Økland
Økland I.H., Jayesingha, M., Skrutvold, J., Halvorsen, R. & Haraldsen, T. 2022.
Egnet jord til kistegraver.
NIBIO Rapport 8(97) 113s.
Les opprinnelig artikkelVi har gravlagt mennesker i Norge i hundrevis av år, og Norge er langt fra i en unik situasjon. Paradoksalt nok har det likevel vært svært liten forskning på dette feltet, og den kunnskapen
Trond Knapp Haraldsen har vært en viktig brikke i forbindelse med prosjektet.
Gravplassen # 3 - 2022
(Foto: Kjetil S. Grønnestad)
Sånn kunne det se ut i en nyåpnet grav, vann og beinrester sammen med rester fra kista.
som har sirkulert har vært empirisk basert.
Selv om det har vært utarbeidet forslag til krav til jordkvalitet, har dette ikke blitt tatt inn i gravplasslovgivningen i Norge. Det har medført store variasjoner i hvordan gravplassene fungerer.
Trær og busker har vist seg å ha positiv effekt på nedbryting av lik. Nå vet man hvilke fraksjoner av jordpartikler som bør inngå i kistegravjord.
Prosjektet «Egnet jord til kistegraver» ble satt i gang for å finne årsaker til dette, og enda viktigere, nøkkelfaktorer der nedbrytning har vært fullgod. Graver i Bergen, Bærum, Oslo, Sandnes, Stavanger og Trondheim ble åpnet og undersøkt, jordsmonn nøye analysert, og nedbrytning vurdert.
Tett leirjord kan virke forseglende
Vår forståelse av kistegravjord har
FAKTA
Prosjekt Egnet jord til kistegraver har blitt initiert og finansiert av:
Bergen kirkelige fellesråd Bærum kommune:
Gravplassmyndigheten Oslo kommune:
Gravferdsetaten Sandnes kommune:
Park, idrett og vei Stavanger kirkelige fellesråd Kirkelig fellesråd i Trondheim KA:
Arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter Statsforvalteren dermed ekspandert. Vi fikk se hvordan tett leirjord kan virke forseglende. Vi fikk se at komprimerte jordsmonn og tette jordlag drastisk kan hindre lufttilgang. Gjennom prosjektresultater vet vi nå hvilke fraksjoner av jordpartikler som bør inngå i en kistegravjord. Ikke overraskende var sand den store vinneren, men nå har vi en kornfordelingskurve som gravplassmyndighetene kan sammenligne sine masser med, og bruke når de trenger å ta inn masser utenfra.
Positiv effekt av trær og busker
Vi har nå sett de positive effektene av trær og busker med dype røtter. Røtter søker seg ned til kiste, og røtter trenger både vann og næring. Der røtter er, skapes det biologisk aktivt jordsmonn. Ikke overraskende, der det var dype røtter, var det lite eller ingen rester av bløtdeler.
Problemer med vann
Flere plasser var det problemer med vann; overvann, stagnert vann, graver våte som badekar. I noen tilfeller var årsaken manglende drenering. Fjellknauser og
Videre lesning:
Økland I.H. & Haraldsen, T. 2020.
Nedbrytningsforhold på gravplasser.
En sammenfatning av faglig kunnskap og NIBIOs konsultasjonsgrunnlag for egnet jord til kistegraver våren 2020.
NIBIO Rapport 6(70) 28s.
Vann skapte problemer på flere steder. Det være seg overvann, stagnert vann som førte til graver så våte som badekar.
kuttede drensrør fra veiutbygging var blant årsakene som ble påvist å kunne stanse nedbrytningen av gravlagte mennesker. Når disse problemene ble identifisert, kunne man dra ut den metaforiske proppen i badekaret, og tømme jordsmonnet for overflødig vann.
Vi har blitt litt klokere
Vi har vist vitenskapelig hva slags sand som bør benyttes. Vi har vist at god jordstruktur og trær med dype røtter kan hjelpe transport av luft og vann, og forbedre nedbrytningsforholdene. Vi vet at i tillegg må vann dreneres ut av feltet. Fortsatt er det mye vi kan finne ut. Det er mange ting vi ønsker å studere videre. Men dette prosjektet har vært en start for å skaffe fungerende graver og gravplasser.
Av: Inghild Økland og Trond Knapp Haraldsen Foto: Inghild Økland
Økland I.H., Jayesingha, M., Skrutvold, J., Halvorsen, R. & Haraldsen, T. 2022.
Egnet jord til kistegraver.
NIBIO Rapport 8(97) 113s.