- Mikrofinans kan gi litt penger i lommeboka, det kan betale skolepenger eller reparasjon av et hus, og det er jo bra, men det utvikler ikke samfunnet rundt dem som får låne penger, understreker den svenske forskeren og entreprenøren.
Pontus Engström forsvarte i fjor sin doktorgradsavhandling om mikrofinans ved Universitetet i Agder (UiA). Tittelen på avhandlingen er The Role of Finance and Microentrepreneurship in the Informal Economy. Til høsten publiseres også en artikkel av Engström om ny forskning på mikrokreditt i en spesialutgave av International Small Business Journal.
Arven etter Yunus
I 2006 ble Nobels fredspris tildelt Muhammed Yunus. Økonomiprofessoren fra Bangladesh fikk tilnærmet superkjendisstatus for en periode, og svært mange ble begeistret for hans filosofi om å få slutt på verdens fattigdom ved hjelp av mikrofinans. Engstrøm var blant dem som likte budskapet fra Yunus, men ble i tvil om hvor effektivt mikrokreditt var da ha så det satt ut i livet. For noen år tilbake jobbet Pontus Engström som økonomisjef for Svenska Missionskyrkan, som via Oikocredit driver med mikrofinans i forskjellige utviklingsland. Her befinner så mye som 80 prosent av befolkningen seg i den uformelle delen av økonomien, de betaler ikke skatt, fører ikke regnskap eller har formelle ansettelseskontrakter. Mye forskning viste at mikrofinans ikke hjalp mennesker ut av fattigdommen, men hva var grunnene til det? Han bestemte seg for å finne ut hvordan mikrofinans påvirker mikrobedriftenes lønnsomhet og vekst.
Kunnskap viktig
Engström og to masterstudenter fra NTNU i Trondheim brukte ni måneder på å samle inn data om 755 småentreprenører som fikk mikrokreditt i Ecuador. De samarbeidet med
