Psykisk helse
15.02.2022
Vi i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) leser med interesse advokat Helge Hjorts kronikk i Psykisk helse nr. 5/2021 kalt «En leksjon i å utmanøvrere vanskelige pårørende».
Kronikken gjelder en pasient og de pårørendes møte med psykisk helsevern, og med de aktuelle klageinstansene. I NPE er psykisk helsevern et stort og viktig fagområde, som vi forsøker å behandle med stor grundighet og respekt. Pasientene i denne gruppen er sårbare, og de er ofte i en vanskelig helse- og livssituasjon. Da er det ekstra viktig med god, rettidig og riktig behandling. Saken Hjort skriver om gjelder en ung person som har vært underlagt tvangsbehandling. Saker som gjelder unge mennesker engasjerer også oss. Vi ser mange slike saker.
I punkt 10 viser Hjort til NPEs behandling av den aktuelle saken. Av personvernhensyn kan vi ikke si noe om våre vurderinger i enkeltsaker. Kronikken bidrar til å synliggjøre hva vårt mandat i slike saker er, og det mener vi er fint.
Som Hjort skriver, er det per i dag ikke NPEs oppgave å vurdere grunnlaget for behandlingen når det er snakk om tvangsmedisinering. Slike inngripende tiltak er det egne organer som kontrollerer: Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) og Kontrollkommisjonen. Disse har spesialkompetanse på området som gjelder bruk av tvang, og skal sette i gang tiltak når det konkluderes med at en avgjørelse eller et forhold er kritikkverdig.
Hovedansvaret for å initiere et tilsyn ligger hos behandlingsstedene, f.eks. sykehusene. Vår oppgave er først og fremst å vurdere om den enkelte erstatningssøker har rett på erstatning. I den forbindelse er det ikke nødvendig med et særlig fokus på det enkelte helsepersonell. Når det er sagt, dersom vi ser et alvorlig tilfelle av feilbehandling, eller et mønster med flere saker knyttet til samme helsepersonell, så vil vi vurdere om vi skal varsle tilsynsmyndigheten Dette vil gjelde tilfeller der vi blir oppmerksomme på forhold som kan utgjøre en fare for pasientsikkerheten. I praksis ser vi i slike tilfeller som oftest at det allerede er opprettet en tilsynssak.
Vi er ikke likegyldige til at behandlingen «var påtvunget og ulovlig», som Hjort hevder. I våre saker ser vi ofte unge,
Gå til medietI punkt 10 viser Hjort til NPEs behandling av den aktuelle saken. Av personvernhensyn kan vi ikke si noe om våre vurderinger i enkeltsaker. Kronikken bidrar til å synliggjøre hva vårt mandat i slike saker er, og det mener vi er fint.
Som Hjort skriver, er det per i dag ikke NPEs oppgave å vurdere grunnlaget for behandlingen når det er snakk om tvangsmedisinering. Slike inngripende tiltak er det egne organer som kontrollerer: Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) og Kontrollkommisjonen. Disse har spesialkompetanse på området som gjelder bruk av tvang, og skal sette i gang tiltak når det konkluderes med at en avgjørelse eller et forhold er kritikkverdig.
Hovedansvaret for å initiere et tilsyn ligger hos behandlingsstedene, f.eks. sykehusene. Vår oppgave er først og fremst å vurdere om den enkelte erstatningssøker har rett på erstatning. I den forbindelse er det ikke nødvendig med et særlig fokus på det enkelte helsepersonell. Når det er sagt, dersom vi ser et alvorlig tilfelle av feilbehandling, eller et mønster med flere saker knyttet til samme helsepersonell, så vil vi vurdere om vi skal varsle tilsynsmyndigheten Dette vil gjelde tilfeller der vi blir oppmerksomme på forhold som kan utgjøre en fare for pasientsikkerheten. I praksis ser vi i slike tilfeller som oftest at det allerede er opprettet en tilsynssak.
Vi er ikke likegyldige til at behandlingen «var påtvunget og ulovlig», som Hjort hevder. I våre saker ser vi ofte unge,