Tidsskrift for norsk psykologforening
03.08.2022
Per Are Løkkes sterke engasjement og kjærlighet for ungdommer trenger klart igjennom i denne boken. De ulike essayene er imidlertid av variabel kvalitet.
PER ARE LØKKE har skrevet en essaysamling bestående av ni essay «for å forstå ungdomsfasen». Essayene behandler teamet både fra sosiologisk, historisk, kulturelt og psykologisk ståsted, og han har mange kilder innenfor flere fagfelt som han øser av. I boken omtaler han vår tids syn på og møte med ungdom i skolen, i familien og i behandlingsapparatet. Per Are Løkke har et sterkt engasjement og en åpenbart dyp kjærlighet for ungdommer og faget sitt.
De ulike essayene er av variabel kvalitet. Noen er svært leseverdige, mens andre er preget av stadig nye formuleringer av den samme røde tråden. Mange formuleringer er åpnende og klargjørende, mens andre kan minne om det som kan uttrykkes, som at «grunt, grumsete vann og dypt, klart vann har det til felles at det er vanskelig å se bunnen».
Særlig uttalelser omkring «moderniteten», «transformasjon» og «de nye autoritetene» skaper en usikkerhet hos meg på hva han egentlig mener.
I første essay, «Moderniteten og de nye autoritetene», omtaler han endringen fra 70/80-tallet betegnet som «moderniteten», som var kjennetegnet av «økt globalisering, store teknologiske fremskritt, økt statlig involvering i det som tidligere var den private sfæren, grådig kapitalisme, økt migrasjon, større likestilling, endrede kjønnsroller ... osv.» (s. 24).
De unge møter en komplisert og motsetningsfylt virkelighet, og i denne forbindelse er det han kaller «den relasjonelle vendingen», viktig.
Det nye er at alle blir forstått, at det er stor åpenhet om sårbarhet
Gå til medietDe ulike essayene er av variabel kvalitet. Noen er svært leseverdige, mens andre er preget av stadig nye formuleringer av den samme røde tråden. Mange formuleringer er åpnende og klargjørende, mens andre kan minne om det som kan uttrykkes, som at «grunt, grumsete vann og dypt, klart vann har det til felles at det er vanskelig å se bunnen».
Særlig uttalelser omkring «moderniteten», «transformasjon» og «de nye autoritetene» skaper en usikkerhet hos meg på hva han egentlig mener.
I første essay, «Moderniteten og de nye autoritetene», omtaler han endringen fra 70/80-tallet betegnet som «moderniteten», som var kjennetegnet av «økt globalisering, store teknologiske fremskritt, økt statlig involvering i det som tidligere var den private sfæren, grådig kapitalisme, økt migrasjon, større likestilling, endrede kjønnsroller ... osv.» (s. 24).
De unge møter en komplisert og motsetningsfylt virkelighet, og i denne forbindelse er det han kaller «den relasjonelle vendingen», viktig.
Det nye er at alle blir forstått, at det er stor åpenhet om sårbarhet
