AddToAny

Undersøkelse: Maktkamp, konflikter og intriger preger akademia

Undersøkelse: Maktkamp, konflikter og intriger preger akademia
- Såpass høye tall at alarmklokkene bør ringe, sier arbeidslivsforsker. Maktkamper, konflikter og intriger er utbredt i akademia, skal vi tro arbeidsmiljøundersøkelsen ARK.
I årene 2013-2015 har over 12000 ansatte ved 17 høyskoler og universiteter besvart en rekke spørsmål om arbeidsmiljøet der de jobber. Der går det frem at:

*21,1 % var helt eller svært enig i at min jobb blir mer komplisert på grunn av maktkamp og revirtekning på enheten *17,5 % var enig eller svært enig i at intriger på min enhet forsurer arbeidsmiljøet *15,4 % var enig eller svært enig i at det er mye spenninger på enheten på grunn av prestisje og personlige konflikter.

- Det synes jeg høres ut som veldig høye tall. De er såpass høye at alarmklokkene bør ringe, sier psykologiprofessor og arbeidslivsforsker Stig Berge Matthiesen ved Handelshøyskolen BI, som understreker at han antar at det er store forskjeller mellom institusjoner og enheter.

Krangling for åpen scene

De færreste konfliktene når mediene, men noen ganger krangles det for åpen scene.

For eksempel skjedde dette da historieprofessoren Arnved Nedkvitne fikk sparken fra Universitetet i Oslo (UiO) fordi han i en årrekke skal ha kommet med grove krenkelser av sin sjef og andre personer i universitetssystemet. Saken gikk helt til Høyesterett, og oppsigelsen ble kjent gyldig.

En personalkonflikt mellom Nils Rune Langeland og Rune Slagstad kuliminerte med at sistnevnte sa opp sin stilling ved Høgskolen i Oslo og Akershus i 2012. Langeland kalte blant annet Slagstad for svin, sjarlatan og kjeltring på Facebook.

Professor emeritus Svein Sjøberg har i flere artikler i Uniforum fortalt at han føler seg frosset ut og sensurert av Institutt for lærarutdanning og skoleforsking ved UiO. Dette angivelig fordi han kommet med av kritikk av den internasjonale skoletesten PISA og andre internasjonale skoleundersøkelser som hans institutt har ansvaret for gjennomføringen av og tjener penger på. Insituttet har avvist at han blir utestengt.

- Fagpersoner med primadonnanykker

- I akademia kan det være mange flinke, dyktige og selvbevisste fagpersoner, noen kanskje også med primadonnanykker. Det er mange sterke individualister. Så blir det kræsj mellom disse, sier Stig Berge Matthiesen ved BI. - Vi vet fra profesjonsbyråkrati at det er veldig mye uformell kommunikasjon som supplerer den formelle. Folk må være flinke til å snakke sammen. Disse tallene tyder på at de sliter med dette mange steder, sier han.

- Kjønnslukten siver ut av kontordørene

Det var delvis på grunn av arbeidskonflikter at Helene Uri i 2005 sa opp sin stilling som førsteamanuensis ved Institutt for lingvistiske fag ved Universitetet i Oslo. Året etter ga hun ut romanen De beste blant oss, som handler om intriger og kameraderi blant akademisk ansatte. Kjetil Rolness har beskrevet den som den ultimate Blindern-romanen fra innsiden av en vernet bedrift, der ansatte sladrer mer enn de forsker, kolleger stjeler hverandres prosjekter, og kjønnslukten siver ut av kontordørene midt på dagen. Etter romanen rant det på med henvendelser fra ansatte ved høyskoler og universiteter som kjente seg igjen, forteller Uri. - Jeg fikk mengder av historier, erfaringer og anekdoter. Det var helt utrolig. Jeg kunne ha skrevet en romanserie på ti bøker, sier hun.

- Hva fortalte de?

- Det var alvorlige ting, som tyveri av forskningsresultater. Og mye utfrysing og ignorering fra ledelsen. Noen følte seg tiet i hjel, og at ulike faglige synspunkter ble forbigått. Men det hører med til historien at jeg bare har fått den ene siden av saken, understrekerforfatteren og språkforskeren Uri, som nå er professor II ved Høyskolen Kristiania.

Hun er ikke overrasket over tallene fra arbeidsmiljøundersøkelsen. - Hvis jeg skulle vært overrasket over noe, er det at jeg synes tallene er nokså lave. Men jeg tror folk kvier seg litt for å si sånne ting i spørreundersøkelser, sier hun.

Uri mener at akademiske arbeidsplasser har noen kjennetegn som gjør at arbeidskonflikter kan blomstre.

- Folk blir i jobbene sine, for man er ikke kvalifisert til så mange andre jobber, eventuelt overkvalifisert eller skjevt kvalifisert. Det betyr at konflikter får tid til å utvikle seg. Det er hele tiden en kamp om ressursene. Forskningstid er et knapphetsgode, og mange vil slippe undervisning og administrative oppgaver. Man kjemper om forskningsmidler. Og det er konkurranseorienterte folk som jobber der. Disse jobbene er vanskelige å få, folk er vant til å konkurrere og har kanskje litt ekstra spisse albuer, sier hun.

Image-text:

Mange ansatte i akademia opplever at intriger forsurer arbeidsmiljøet på arbeidsplassen deres. Illustrasjonsfoto fra UiO: Erik Norrud

Mange ansatte i akademia opplever at intriger forsurer arbeidsmiljøet på arbeidsplassen deres. Illustrasjonsfoto fra UiO: Erik Norrud

Stig Berge Matthiesen. Foto: Handelshøyskolen BI

Helene Uri. Foto: Wikimedia Commons

Extra-info:

Fakta

Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK):

En arbeidsmiljøundersøkelse som gjennomføres ved norske universiteter og høyskoler.

ARK forvaltes ved NTNU ogleveres som oppdragsprosjekt fra Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap til institusjonenene.

Tallene som presenteres i denne artikkelen ble samlet inn i perioden 2013-2015.

Over 12000 respondenter har svart. Den gjelder alle typer ansatte.

Disse institusjonene deltok: Universitetet i Bergen, Universitetet i Bergen, Høgskolen i Lillehammer, Misjonshøgskolen, Kunsthøgskolen i Oslo, Menighetsfakultetet, Universitetet i Nordland, Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Østfold, NTNU, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Telemark, Norges idrettshøgskole, Høgskolen i Sør-Trøndelag, NMBU og Høgskolen i Volda (flere av disse har nå fusjonert/endret navn).

Gå til mediet

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt