Fagpressenytt

I JANUARUTGAVEN av Psykologtidsskriftet oppsummerer Per Are Løkke noen, etter mitt skjønn, særdeles kjærkomne refleksjoner fra sin nye bok Ungdommens Transformasjoner (2021). Han påpeker hvordan transformative prosesser i ungdomstiden nesten uten unntak innebærer livskriser for alle mennesker, men at dette ikke uten videre kan reduseres til psykopatologiske symptomuttrykk. Som Løkke så treffende poengterer, har vi konstruert et oppvekstmiljø som stiller svært høye krav til dagens ungdommer og deres mestringsevne. I et villnis av valgmuligheter når det gjelder høyere utdanning, sosiale arenaer, vurderingssituasjoner og kollektive ungdomsstandarder, er det ikke rart om de unge iblant kjenner på avmaktsfølelse og oppgitthet.

VANLIGE KRISER VS. PSYKISKE LIDELSER
I kampen mot økende psykisk helseproblematikk blant ungdom ble livsmestring innført som et tverrfaglig emne i skolen i 2020. Denne innføringen fikk bred støtte. Jeg har imidlertid inntrykk av at innføringens gode hensikt også bidrog til å stilne mange kritikere. Dessverre er ikke gode hensikter alene en garantist for høy nytteverdi. I hvor stor grad skal skoleverket og andre offentlige instanser ta ansvar for ungdommers livsmestring? Hvor går grensen mellom vanlige livskriser og psykiske lidelser?
I sin argumen