En spørreundersøkelse blant fengselsansatte og fengselstannleger Linda Stein
Førsteamanuensis, ph.d. Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskaplige fakultet, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø.
Therese Bondø
Tannlege. Troms og Finnmark fylkeskommune
Erika Hauglid Endresen
Tannlege. Nordland fylkeskommune.
Tiril Berggren
Tannlege. Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Hovedbudskap
Akutt behandling opptar mesteparten av arbeidsbyrden for tannleger i fengsler
Tannbehandlingsangst er et stort hinder for undersøkelse og behandling
Det utføres lite tannhelsefremmende og forebyggende arbeid i fengsler
Innsatte er en gruppe som bør ses nærmere på i forbindelse med den kommende offentlige utredningen om tannhelsetjenester
Undersøkelser fra andre land har vist at innsatte i fengsler generelt har dårlig tannhelse og stort behandlingsbehov. Det finnes imidlertid lite informasjon om dette i Norge. Hensikten med studien var å kartlegge forhold som påvirker tannhelsetjenester til innsatte i norske fengsler og undersøke fengselsansattes og fengselstannlegers holdninger til tilbudet. Elektroniske spørreskjemaer ble distribuert til landets 43 fengsler, og én tannlege og én fengselsansatt ble bedt om å svare. Svarprosenten var 93 % for tannleger og 90 % for fengselsansatte, da hhv 40 og 38 deltok.
Fengselsansatte oppgav lite bemanning og problemer med praktisk tilrettelegging i forbindelse med fremstilling av innsatte til tannklinikk utenfor fengselet som hindringer. Tannbehandlingsangst ble vurdert som den viktigste hindringen, både av fengselsansatte og fengselstannleger. Psykisk helse generelt og mangel på kunnskap om sine rettigheter var også viktige hindringer for å benytte tannhelsetilbudet. Samtlige tannleger oppgav akutt behandling som vanligste årsak for at innsatte kom til tannklinikken. Behandlingsbehovet hos de innsatte ble vurdert som større enn det ressursene dekker, og de fleste tannlegene skulle ønske de kunne gjort mer for å bedre tannstatus hos de innsatte. Det var lite fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, både på individ- og gruppenivå. Fremtidige studier bør undersøke innsattes perspektiver på tannhelse og tannhelsetjenester.
Innsatte i norske fengsler er en gruppe med sammensatte utfordringer, og de har generelt hatt dårligere levekår enn den øvrige befolkningen. En kartlegging av innsatte i Norge fra 2015 [] fant at den dominerende gruppen var menn under 40 år med norsk statsborgerskap og ingen utdanning utover ungdomsskole. En betydelig andel hadde blitt mishandlet i oppveksten, kontakt med barnevernet før fylte 18 år var vanlig, og nesten halvparten hadde familiemedlemmer som hadde sittet inne. Før fengsling var under halvparten i arbeid, over halvparten brukte narkotika, og en tredjedel var under behandling for psykiske problemer. I tillegg hadde en tredjedel hatt behov for psykiatrisk behandling før de ble innsatt, men ikke hatt behandling. To av ti innsatte vurderte den generelle helsen sin som ganske dårlig eller dårlig. Til tross for ung alder var det fire av ti som vurderte tannhelsen sin som ganske dårlig eller dårlig. Kliniske studier fra andre land i Europa har funnet at innsatte har dårligere tannhelse og større udekt tannbehandlingsbehov sammenliknet med samme aldersgruppe i den generelle befolkningen
I Norge er normalitetsprinsippet gjeldende i straffegjennomføringspolitikken []. Dette innebærer at fengselsstraffen skal være berøvelse eller innskrenkning av frihet, ikke tap av andre grunnleggende menneskerettigheter. Straffen skal ikke være mer tyngende enn det som er nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn, så bortsett fra frihetsberøvelsen har innsatte de samme rettighetene som andre norske borgere [5]. Det er Kriminalomsorgen som har ansvaret for soningen, og hovedoppgavene innebærer å forebygge kriminalitet, forbedre soningsforhold, og å bidra til at soningstiden kan benyttes til rehabilitering. Kriminalomsorgen skal også sørge for at innsatte under soning skal få den behandlingen de har behov for, da en bedring av helsesituasjonen også styrker evnen til et selvstendig liv etter løslatelse [].
Per 1. januar 2018 var det i underkant av 4 000 innsatte i norske fengsler, hvorav de fleste var over 20 år []. Innsatte har ifølge Lov om tannhelsetjenesten [] ingen eksplisitte rettigheter til regelmessig og oppsøkende tilbud med mindre fylkeskommunen de oppholder seg i har valgt å priorotere denne gruppen inn i gruppe E, som er nederst på prioriteringslisten. Når det gjelder akutt behandling har Den offentlige tannhelsetjenesten (DOT) plikt til å gi innsatte nødvendige tiltak uavhengig av soningens varighet. Dersom soningens varighet er lenger enn tre måneder, skal det tilbys undersøkelse, samt nødvendig forebyggende og konserverende behandling. Hvis behandlingsbehovet er av svært omfattende karakter, tilbys tannbehandling først når fengselsoppholdet er av lengre varighet []. Tannhelsetjenester gis enten i tannklinikk i fengselet eller utenfor fengselet.
Slik situasjonen er i dag foreligger det sparsomt med informasjon om tannhelsetjenester til innsatte i Norge. For å kunne forbedre og videreutvikle tjenesten trengs det mer informasjon om forhold rundt dette. Det overordnede målet med studien var å kartlegge tannhelsetilbudet til innsatte i norske fengsler. Mer spesifikt var målet å kartlegge forhold som påvirker tannhelsetjenester for innsatte, behandling av innsatte, og utfordringer i forbindelse med behandling. Fengselsansattes rolle i forbindelse med tannhelsetjenester, samt tannlegers og ansattes holdninger vedrørende tannhelsetjenester for innsatte skulle også undersøkes.
Materiale og metode
Da hensikten var kartlegge tannhelsetilbudet sett fra både fengselsansattes og tannlegers synspunkt ble det utarbeidet to spørreskjemaer. Disse hadde en del felles spørsmål i tillegg til enkelte spørsmål tilpasset respondentenes arbeidsoppgaver og yrkesbakgrunn. Spørreskjemaene ble pilottestet blant fengselsansatte og tannleger tilknyttet tre ulike fengsler, og ble deretter noe redigert og nedkortet før ferdigstillelse. Spørreskjemaet hadde flest fastsatte svaralternativer, men enkelte spørsmål var åpne der respondentene kunne skrive kommentarer i fritekst. UiO Nettskjema ble benyttet for å samle inn spørreskjemadata elektronisk.
Det var ønskelig å gjennomføre en nasjonal kartlegging, og forespørsel om deltakelse ble sendt til alle landets fylkestannleger samt lederne for Kriminalomsorgens fem regioner. Samtlige ledere i Kriminalomsorgens regioner og alle fylkestannlegene i Norge var positive til studien og takket ja til deltakelse. Lederne satte oss i kontakt med ansatte tilknyttet hvert fengsel i sin region. På tidspunkt for gjennomføring var det 43 fengsler i Norge, og én ansatt og én tannlege ble bedt om å svare fra hvert fengsel. De ansatte som svarte ble valgt av Kriminalomsorgen på bakgrunn av ansvar og oversikt over tannhelsetilbudet til innsatte i fengselet de jobbet i. Fylkestannlegene var behjelpelig med kontaktinformasjon til tannlegen(e) som behandlet innsatte i sitt respektive fylke. Forespørsel om deltakelse med samtykkeerklæring og lenke til spørreskjemaet ble sendt elektronisk via e-post til de aktuelle respondentene; 43 tan
