Diabetes
01.11.2022
Nesten 40 prosent av mennesker med diabetes type 1 og 2 opplever alvorlig bekymring og negativt stress knyttet til sykdommen. Det får for lite oppmerksomhet i behandling, mener psykologer.
«Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det,» lyder visdomsordet.
Visdommen kan diskuteres. For når du «har det» med diabetes i år etter år etter tiår, tærer det på hvordan du er i stand til å «ta det». Eller hvis du «tar det» og gjør så godt du overhodet kan, hver dag, hele tiden, og likevel er ikke blodsukkeret der det bør være, da vil det påvirke hvordan du «har det».
- Mennesker med diabetes lever med en enorm, daglig reguleringsoppgave. Linjen mellom høyt og lavt blodsukker er hårfin. Du kan gjøre alt «riktig», men så skjer det noe i kroppen som er utenfor din kontroll, og du bommer likevel. Det blir man fysisk og psykisk sliten av, sier psykologspesialist Ane Wilhelmsen-Langeland, leder av Diabetesforbundets faggruppe for diabetespsykologi.
«Diabetes distress» er begrepet som brukes om den psykiske og emosjonelle belastningen ved å leve med og håndtere diabetes (se faktaboks på side 21). Det kan være en følelse av håpløshet eller hjelpeløshet, frykt for lavt blodsukker, bekymring for senskader og opplevelsen av å ha et tyngende ansvar for egen helse. Interna-sjonale studier viser at nesten to av fem mennesker med diabetes type 1 og 2 opplever forhøyet eller alvorlig diabetes distress.
REDUSERER LIVSKVALITET
Å være konstant bekymret og overveldet av ansvar kan gi dårligere livskvalitet. I tillegg viser forskning at diabetes distress kan hindre god egenbehandling. For eksempel vil en person som føler seg hjelpeløs og uten håp, neppe ha energi og motivasjon til å følge et stramt behandlingsregime eller gjøre store livsstilsendringer. Studier har vist at det er en moderat sammenheng mellom høyt diabetes distress og dårlig blodsukkerkontroll
Gå til medietVisdommen kan diskuteres. For når du «har det» med diabetes i år etter år etter tiår, tærer det på hvordan du er i stand til å «ta det». Eller hvis du «tar det» og gjør så godt du overhodet kan, hver dag, hele tiden, og likevel er ikke blodsukkeret der det bør være, da vil det påvirke hvordan du «har det».
- Mennesker med diabetes lever med en enorm, daglig reguleringsoppgave. Linjen mellom høyt og lavt blodsukker er hårfin. Du kan gjøre alt «riktig», men så skjer det noe i kroppen som er utenfor din kontroll, og du bommer likevel. Det blir man fysisk og psykisk sliten av, sier psykologspesialist Ane Wilhelmsen-Langeland, leder av Diabetesforbundets faggruppe for diabetespsykologi.
«Diabetes distress» er begrepet som brukes om den psykiske og emosjonelle belastningen ved å leve med og håndtere diabetes (se faktaboks på side 21). Det kan være en følelse av håpløshet eller hjelpeløshet, frykt for lavt blodsukker, bekymring for senskader og opplevelsen av å ha et tyngende ansvar for egen helse. Interna-sjonale studier viser at nesten to av fem mennesker med diabetes type 1 og 2 opplever forhøyet eller alvorlig diabetes distress.
REDUSERER LIVSKVALITET
Å være konstant bekymret og overveldet av ansvar kan gi dårligere livskvalitet. I tillegg viser forskning at diabetes distress kan hindre god egenbehandling. For eksempel vil en person som føler seg hjelpeløs og uten håp, neppe ha energi og motivasjon til å følge et stramt behandlingsregime eller gjøre store livsstilsendringer. Studier har vist at det er en moderat sammenheng mellom høyt diabetes distress og dårlig blodsukkerkontroll
