AddToAny

Slik kan du granske slekten din med DNA

Slik kan du granske slekten din med DNA
Nå kan du sende inn DNA-prøve av deg selv og få vite mer om hvor du kommer fra. Visste du at morslinjen er mer robust og lettere å følge langt bakover i tid? Mange kan følge sin slekt så langt tilbake som 2000 år.
Anne Lise Stranden

journalist

DNA-prøver har de siste årene blitt stadig mer populært som et supplement til andre kilder for å finne ut mer om folks slektsforhold. Interessen for slektsgranskning har økt betydelig i Norge de siste årene, inspirert av TV-programmet Hvem tror du at du er?, som sporer opp kjendisers forfedre.

Men kan du sende inn en DNA-prøve av deg selv og få hele familietreet servert på et fat?

- Nei, så enkelt er det ikke, var konklusjonen til foredragsholderne da Bioteknologirådet nylig arrangerte et frokostmøte om bruk av DNA i slektsgransking. Men du kan få mange svar, og det både på godt og vondt.

Prøve fra munnhulen

- Du bør vite hva i slekten du er interessert i å finne ut av, før du sender inn DNA-test for analyse, sier professor emeritus Carl Birger van der Hagen ved UiO. (Foto: Anne Lise Stranden/forskning.no

Carl Birger van der Hagen, pensjonert medisinsk genetiker ved Universitetet i Oslo, forklarer hva vi kan få svar på ved å sende inn en celleprøve fra munnhulen vår til amerikanske genanalyseselskaper på nett.

Han var en av de første til å ta i bruk kromosomer for å avdekke genetisk sykdom. Men i denne sammenheng dreier det seg altså om slektskap:

- I korte trekk kan du få påvist biologisk slektskap mellom foreldre og barn og mellom søsken, gjennom en såkalt autosomal test.

- Det vil si en test av kromosomer som ikke er kjønnskromosomer. I tillegg kan du få vite litt om sannsynlig geografisk avstamming, forklarer han.

Noen genetiske kjennetegn er nemlig særegne i visse deler av verden.

Får vite mer om slektninger har sendt inn

Din genprøve sammenlignes så med andre som har sendt inn DNA-prøver til samme genbank. Du er dermed i stor grad avhengig av at andre i slekten din har sendt inn sitt arvemateriale. Men når det gjelder geografisk opprinnelse, holder det med de andre innsendte prøvene i basen.

- Når du sender inn en prøve, får du svar på om det er funnet grader av likhet med andre innsendte prøver. Du får bare svar på din egen prøve.

Du blir oppfordret til å laste opp slektstreet ditt, men her må man følge personvernregler. Hvis andre også laster opp sitt slektstre, så kan du finne slektninger.

- Hva likhetene består i, oppgis ikke av laboratoriet. Da må du ta kontakt med vedkommende som du har lignende gener med, direkte, forteller van der Hagen.

Mange som sender inn prøver, må ha hjelp

Les mer

Flere saker fra forskning.no

Kjente og kjære hageplanter kan skape trøbbel på sikt. Mange tenker nok på lupinen når de hører ordet fremmedart. Lupinene kom til Norge som en vakker ...
forskning.no 28.09.2023
Amerikanske forskere har kartlagt på hvilke tidspunkt eiere til omplasserte hunder kan forvente at adferdsproblemene går over, og når de kan forventes ...
forskning.no 28.09.2023
- Bare det å si at ME ikke kan helbredes, gjør at pasientene blir usikre, stresset eller redde, og de mister naturlig nok håpet. Dette gir dårligere ...
forskning.no 28.09.2023
Havets dyp er like ubegripelig som universet. Det beviser nok en gang vinneren av Oceanopgraphic Magazines Ocean Photographer of the Year 2023. Se ...
forskning.no 28.09.2023
Etter mange års arbeid mener en forskergruppe å vise hvordan antimaterie påvirkes av tyngdekraften.
forskning.no 27.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt