Relatert innhold
PF-lederen: - En marginal økning. Politiets aktivitet er ikke fullfinansiert.
Emneord:
Budsjett Politibudsjettet
Regjeringens 295 millioner kroner i frie midler hjelper politidistriktene i et krevende reformår. Men fortsatt er det trangt, og 2018-budsjettet kan bli enda verre.
Etterslep på ansettelser. Utdaterte IKT-systemer. Årevis med stadig snevrere handlingsrom for politiet. Og så tidenes politireform på toppen; en ambisiøs totalrenovering av politi- og lensmannsetaten med en total kostnadsramme på 2,2 milliarder kroner.
I tillegg til dette, kommer ekstrakostnadene ved prosjektarbeidet sentralt og ute i distriktene. I 2016 var det snakk om totalt 205,2 årsverk, ifølge tall fra Politidirektoratet (POD). Det er først i år at reformen virkelig treffer politiet, når strukturendringene skal tre i kraft.
- Fortsatt er det slik at vi gjennom 2017 må gjøre ganske harde prioriteringer for å få pengene til å strekke til, medgir politidirektør Odd Reidar Humlegård overfor Politiforum.
- Vi skulle ønsket oss mer til IKT, materiell og utstyr for å understøtte det som treffer våre medarbeidere tydeligst i denne reformen, og også noen varige forutsetninger for å bruke pengene annerledes. Mange av utviklingsprosjektene våre blir dyrere når vi setter strøm på dem, og vi rekker ikke å ta ut gevinster raskt nok til å få et handlingsrom i økonomien vår. 2017 blir et litt lysere år enn 2016, men det vil fortsatt kreve massiv budsjettdisiplin og bevissthet om hvordan vi bruker pengene våre, fortsetter han.
KREVER DISIPLIN: Politidirektør Odd Reidar Humlegård. Foto: Torkjell Trædal
- Effektivisering ikke umulig
På papiret ser årets politibudsjett ekstremt bra ut. Økningen fra 2016 til 2017, er på svimlende 1,6 milliarder kroner for de 12 politidistriktene. Men, som Politiforums beregninger viser, lyver tallet. Når penger til lønnsøkning, pensjonsutgifter, øremerkinger og nyansettelser er trukket fra, sitter distriktene igjen med cirka 214 millioner mer i frie driftsmidler enn i fjor.
- Gleden i 2017-budsjettet handler først og fremst om flere medarbeidere i en viktig fase, og flere driftsmidler til distriktene som de da kommer til å bruke på det mest nødvendige, sier Humlegård, og ramser opp gamle biler, utslitt laboratorieutstyr og slitte jakker.
Uten regjeringens ekstrabevilgning på 295 millioner kroner i frie midler, ville det imidlertid sett langt mørkere ut. Da ville politimestrene sitte igjen med en nedgang i frie driftsmidler på 80 millioner kroner. Det er omtrent like mye som regjeringen kutter i årets politibudsjett gjennom den såkalte ABE-reformen (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen).
De totale ABE-kuttene var nesten 320 millioner kroner i perioden 2014-2016, og bidro til at politidistriktenes økonomiske handlingsrom sank med over 400 millioner kroner i samme periode. Avdelingsdirektør for PODs avdeling for strategi, økonomi og virksomhetsstyring, Frede Hermansen, medgir at disse kuttene er krevende for politidistriktene.
- Samtidig ser vi at mange av politidistriktene har forutsetninger for å håndtere dette, og har håndtert det på en ordentlig måte. Det er en generell forventning til all offentlig virksomhet at man jobber med kontinuerlig forbedring. Så kan man si at ja, det er krevende i en reformperiode. Men fra et arbeidsgiverståsted og et økonomistyringsståsted, er det vanskelig å si at dette er helt umulig. Det er ekstra krevende for oss, men vi kan ikke annullere oppdraget om å kontinuerlig effektivisere virksomheten, mener Hermansen.
Frede Hermansen, sjef for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i POD. Foto: Torkjell Trædal
I disponeringsskrivet fra POD, står det også skrevet om utgiftene til de nye pensjonsforpliktelsene at det per nå dessverre [er] en underdekning av kostnaden [] som POD har meldt inn til Revi
