Fagpressenytt

Klokka har så vidt passert 04.40.
Ute kryper den rå lufta inn til beinet, men inne på det lille pauserommet er det lunt og varmt. I bakgrunnen durer kaffemaskinen. Inn mot veggen står et lite bord med fire stoler. Det er førstemann til mølla.
Nå strømmer det inn reflekskledte mannfolk med Franzefoss-logo på ryggen. De er søppelkjørere og følgemenn, og arbeidsdagen starter nå.
Fredrik Grahn setter seg på plassen ved enden, og legger en iPad på bordet. Han har vært oppe siden 03.30, såpass må det være når man pendler fra Drøbak til Haraldrud i Oslo.
Selv om klokka ikke har rundet fem ennå, er det ikke spor av trøtthet å spore hos 25-åringen. Kollegaen Ali Hamza forteller at han pleier å legge seg 18.37. Fredrik er i seng en time senere.
- Han der er skikkelig gangster, han legger seg ikke før i 10-11-tida, ler Hamza og nikker mot kollegaen som er på vei inn.

Full oversikt
Stemningen er god, det drikkes kaffe, skravles og planlegges. Fredrik logger seg på iPad-en, og finner fram dagens rute. Han peker på skjermen og forklarer hva de ulike feltene betyr. Det er informasjon om dagens stopp på 76-ruta, 56 i tallet.
Fredriks rute er til bedrifter, ikke privatpersoner. Noen stopp er hos «ringekunder», kunder som ikke har så mye søppel og som ringer inn når de trenger henting.
Fredrik sjekker at det ikke er steder på ruta han ikke har vært før. Han må ha oversikt.
- Jeg kjører omtrent samme rute hver dag, men stedene kan variere. Mandag, onsdag og fredag er det samme, og tirsdag og torsdag er like - så litt variasjon er det jo, forteller han.

Elsker å kjøre bil
Utenfor pauserommet står søppelbilene på rad og rekke. På avstand kan de minne litt om store snøfonner der de hviler, halvveis skjult i lyset fra gatelykta. Motorene brummer. Fredrik leter seg fram,