Faglig forsvarlig sykepleie har betydning for pasientsikkerhet i praksis. Forventninger til egen rolle utfordrer sykepleierne. I ulike faser og på ulike arenaer erfarer sykepleiere at usikkerhet rundt egen rolle og kompetanse utfordrer sykepleieutøvelsen. Denne artikkelen belyser hvilken innvirkning sykepleieres usikkerhet og selvsikkerhet har på pasientsikkerheten, og hvilke faktorer som kan påvirke sykepleierens tro på egne evner. I artikkelen diskuterer jeg skjæringspunktet mellom å være selvsikker og for selvsikker.
Helsetjenestene i Norge har gjennomgående god kvalitet, men noen ganger går det galt. Da glipper forsvarlig helsehjelp. Mediene bringer jevnlig eksempler på pasienter som får manglende behandling eller pådrar seg skade på grunn av behandlingen som mottas.
Mens selvoppfatning er et sentralt begrep i hverdagslivet, rettes selvsikkerhet mot egen overbevisning om evnen til å håndtere konkrete utfordringer (1, 2). Sykepleieres selvsikkerhet innebærer en forståelse av forventninger til egen rolle, funksjon og utøvelse - og kapasitet til å fylle forventningene.
Selvsikkerhet og forsvarlig sykepleie er nært knyttet til pasientsikkerhet. Pasientsikkerhet er definert som vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser (3).
Forskrift om nasjonal retningslinje for sykepleierutdanning (4) fremmer faglig forsvarlig sykepleie når den understreker at studenten etter endt utdanning skal «ta ansvar for og gjøre selvstendige, systematiske kliniske vurderinger, prioriteringer og beslutninger, samt kritisk vurdere effekten av sykepleie og behandling».
Når helsearbeidere gjør feil, er årsaken unntaksvis en bevisst handling.
En helsetjeneste av god kvalitet innebærer at tjenestene er virkningsfulle, trygge og sikre. Likevel påføres pasienter og brukere hvert år skader som kunne vært unngått. Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» fremhever trygge helse- og omsorgstjenester - uten skade, for hver pasient, alltid og overalt (5).
Når helsearbeidere gjør feil, er årsaken unntaksvis en bevisst handling (6). Pasientsikkerhet krever systemer og en ledelseskultur som sørger for gode rutiner hele døgnet, deriblant sjekklister, tilgjengelige ressurser og verktøy (5).
På individnivå er sykepleiere ansvarlige for å forebygge og oppdage når pasientsikkerheten trues. Det er i de aller fleste tilfeller sykepleiere som er tettest på pasienten. Sykepleierne gjør fortløpende, faglige og helhetlige vurderinger.
Usikkerhet utfordrer nyutdannede sykepleiere
I alle faser i livet der en går fra en rolle til en annen, er det naturlig å kjenne på usikkerhet. For nyutdannede sykepleiere preges overgangen til yrkesrollen av positive forventninger og bekymringer der sykepleierne både gleder og gruer seg til å gå inn i profesjonsrollen (7, 8).
Nasjonal og internasjonal forskning viser at den første tiden som sykepleier preges av usikkerhet og en opplevelse av økt arbeidsbelastning (9). Sykepleiere rapporterer faglig utilstrekkelighet som utfordrende (8). Det er definert som et manglende klinisk blikk og redsel for å gjøre feil.
Realitetssjokket i møte med arbeidslivet viser at sykepleiere opplever det utfordrende å bli sosialisert i et helsevesen som er preget
