Fagpressenytt

Forskningsetikk er nylig satt på dagsordenen i forbindelse med en sak ved Høgskolen i Innlandet (HINN) hvor en student ble utestengt i to semestre for å gjenbruke egen tekst fra en ikke bestått eksamen. Saken ble anket til Felles klagenemnd, som opprettholdt utestengelsen. Studenten gikk senere til sak, men tapte i tingretten. Saken har fått stor oppmerksomhet, og over hundre forskere har signert et åpent brev med kritikk av behandlingen ved HINN og Felles klagenemnd. Den offentlige debatten har også satt søkelyset på uklarheter knyttet til begrepet «selvplagiering» og uforholdsmessighet i reaksjonsbruken mot studenter.

Formelt sett handler ikke saken om forskningsetikk, men siden begreper som «fusk» og «plagiat» også er forankret i forskningsetiske retningslinjer, er det mange som trekker paralleller mellom studentsaken og forskningsetikken. I Kunnskapsdepartementets forslag til ny universitets- og høgskolelov (Prop. 126 L (2022-2023)) står det for eksempel at «det må være et rimelig samsvar mellom de kravene studentene møter til eksamen og de forskningsetiske kravene som stilles til forskere, og som studentene skal trenes i.» Tilsvarende der proposisjonen legger til grunn at fusk ikke skal omfatte gjenbruk av eget arbeid som ikke er vurdert eller har gitt uttelling: «Dette vil være i tråd med allmenne forskningsetiske prinsipper som skiller mellom publiserte og upubliserte arbeider.»

Verken i den offentlige debatten eller i proposisjonen blir det presisert hva som egentlig er det forskningsetiske rammeverket. Det er heller ikke entydig hvilke normer som står på spill og hvorfor noen brudd er mer alvorlige enn andre. Vi vil derfor belyse denne siden av saken.

I forskningsetisk forstand er plagiat å ta hele eller deler av andres arbe