Oksana Reznichenko spør forsamlingen av studenter på elektrofag på en videregående skole i den ukrainske hovedstaden Kyiv.
Spørsmålet blir etterfulgt av smil og litt latter. Noen rister på hodet, husker ikke. Andre rekker handa i været. Som tenåringer flest.
- Skriv nummeret ned på en lapp. Bær alltid lappen på deg!
Møter høy risiko
Alvoret slår inn i forelesningssalen. Elevene kommer fra hele Kyiv distrikt, fra steder som har vært okkupert og steder som har vært forskånet fra krig. Det er rolig her i Kyiv sentrum, men risikoen for at de skal komme i kontakt med sprengstoff, er stor. En av tenåringene forteller Fagbladet etter leksjonen, om antipersonellmine som dukket opp på bussholdeplassens hans - flere mil fra fronten.
{f1}
I dag troner Ukraina på topp i verden på en dyster statistikk: Ingen land er mer infisert av passive drapsmekanismer. Ingen steder er så store områder bevisst minelagt eller infisert av udetonert ammunisjon og blindgjengere som Ukraina i 2023. I gjennomsnitt registreres én sivil drept eller skadet av eksplosiver hver dag. Trolig er det mange flere.
Nå flytter folk hjem. Bøndene starter snart våronna.
Lærer sivile om farene
Ekteparet Oksana og Igor Reznichenko jobber iherdig med å redusere risikoen. Han har tidligere militær bakgrunn og har laget kurset. Hun er lærer. De utgjør ett av 16 team i Ukrainian Demining Association (UDA) som reiser rundt i Kyiv distrikt for å lære sivile hvordan å opptre overfor farene under krig.
- Det er tre regler for å overleve, forteller Oksana elevene.
Ikke rør. Hold avstand. Varsle.
Samarbeidspartneren til UDA er Norsk Folkehjelp, som har brukt vinteren til å etablere seg i det krigsherjede landet. Nå er Norsk Folkehjelp akkreditert av myndighetene og allerede i gang med å kartlegge jorder, skog og bygninger i Sumy distrikt i øst - det første stedet organisasjo
