Stemmen i telefonen er så høy at journalisten må holde den bort fra øret. Vi har gått oss bort i industriområdet ved Risløkka i Oslo, og nå haster det.
Klokken er ett minutt på ett, og møtet vi skal rekke starter om få sekunder.
Heldigvis er redningen nær: På venstre side av veien står Jan Lange i refleksuniform og veiver som en gal med armene.
På kortet hans står det «søppelkjører og kjernekar». Nå kan han også legge til «grunnlegger» på lista. Grunnlegger av Haraldrudklubben, klubben for Franzefoss-ansatte på Haraldrud.
Lange viser vei til kantina. Klokken 13 går startskuddet for klubbens aller første årsmøte.
- Nei, for fan!
Rundt et langbord sitter det rundt 15 arbeidsfolk med Franzefoss-logo på ryggen.
Jan Lange tar plass ved enden, og møtet er i gang. Innkalling og dagsorden blir godkjent, ordstyrer og referent blir bestemt. Så er det valg av styre.
- Vi trenger et ryddig hue til å være sekretær. Robert, kunne du tenke deg det, spør Lange mannen som sitter på motsatt ende av bordet.
- Nei, for fan, roper svensken tilbake med et glimt i øyet.
Etter nei fra flere andre rundt bordet, faller valget p�
