Fagpressenytt

Det skrangler metallisk i en svær konteiner skiltet med restavfall. En kunde står og lemper søppelet sitt oppi. Driftsmedarbeider og hovedverneombud Lars Vassenden snur seg brått.
- Det høres ikke ut som restavfall, utbryter han. Lars iler i retning konteineren med lange skritt.

Tilbyr en slags terapi
En jevn strøm av biler kjører innom Midtstegen gjenbruksstasjon denne vårdagen midt i uka. Vi er på øya Sotra i Øygarden kommune utenfor Bergen. Kunder tømmer hengere med alt fra byggematerialer til emballasje og elektrisk avfall.
- Folk har med seg alt som kan hives. Alt av løsøre, sier Lars.
Mange kunder synes det er deilig å komme hit og kvitte seg med ting, sier stasjonsleder Richard Saure. Her kan de levere fra seg sporene etter levd liv fra forrige generasjon. Eller kanskje lette litt på samvittigheten etter år med høyt forbruk. For noen kan det nesten være en form for terapi.
- Vi tilbyr en slags balanse oppi alt forbrukshysteriet. Du kan komme hit og gjøre opp for deg, sier Richard.

Kjenner avfallet på lyden
Lars går og henter en lang båtshake. Med den fisker han opp en stol og noen ledninger fra restavfallet. Det skulle egentlig i metallgjenvinningen og i elavfallet.
- Jeg hører det på lyden når noe blir kastet feil. Det er alltid best når jeg klarer å fange det opp før det blir kastet, men det skjer ikke alltid, sier Lars.
Kun en liten del av jobben hans går ut på å få rett avfall i rett konteiner. Vel så mye handler om å skape gode forhold til kundene.
- V