Arkitektur N
29.03.2017
Overvann på ville veier er en konsekvens av økt urbanisering, klimaendringer og et underdimensjonert og gammelt ledningsnett. I form av åpne bekkeløp, renner, vannspeil og dammer, kan vann brukes aktivt for å skape opplevelseskvaliteter i utemiljøet. Samtidig oppnås positive effekter knyttet til fordrøyning av regnvann, flomforebygging, vannrensing og økt biologisk mangfold.
I bebygde områder må overvann tas hånd om på en kontrollert måte. Harde flater som tak, veier og plasser gir rask avrenning og genererer større flommer enn avrenning fra naturlig terreng. I tillegg er den delen av overvannet som kommer fra veier, gater og plasser forurenset av biltrafikk, salting og strøing.
Tradisjonelt har overvann i bebygde områder vært ledet bort via sluk og rørledninger. Vannet fjernes raskest mulig fra overflaten og tas dermed ut av sitt naturlige kretsløp. Slike lukkede systemer er følsomme med hensyn til kapasitet i flomsituasjoner og holder i liten grad tilbake forurensning.
Alternativt kan overvann i større grad håndteres etter naturens egne prinsipper: i forsenkninger og regnbed, åpne bekker og renner, kanaler og dammer. Overvannet blir da en ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold. Åpne løsninger gir økt trivsel og opplevelsesverdi, økt flomsikkerhet, redusert belastning på eksisterende ledningsnett og reduserte utslipp av forurensninger.
Kunnskap om planlegging, prosjektering, etablering og drift av slike åpne anlegg finnes spredt og er lite systematisert. Sammenstilling av erfaringer er nødvendig for å utvikle nye metoder for prosjektering og integrering av åpent vann i byer og tettsteder.
Hvorfor velge lokal overvannsdisponering?
Med begrepet "overvannsløsning" menes her hele systemet for å ta hånd om regnvannet, fra det faller på overflaten til det er tilbake i havet igjen. Det er mange viktige grunner til å velge en åpen overvannsløsning:
1. Demping av flom
Dette kan være en sterk begrunnelse som har store økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser. Særlig i byområder kan nedstrøms-systemet være et rørsystem med begrenset kapasitet. Alternativene er da enten omfattende utskifting av rør eller demping av flommer gjennom aktiv anvendelse av 3-trinnsmodellen (se illustrasjon s. 88).
2. Økt biologisk mangfold
Stilleflytende vann, fosser, stryk og dammer representerer ulike elementer i landskapet som danner basis for en økning i naturmangfoldet. Vann skaper først og fremst en stor primærproduksjon av laverestående planter og dyr. Denne biomassen er livsgrunnlag for fugler, pattedyr og fisk som igjen bidrar til fine naturopplevelser.
3. Bedret vannbalanse
I områder med lite vann kan det være viktig å bidra til grunnvannsdannelse istedenfor at overvannet skal taraskeste veg til havet. Knapphet på vann er på verdensbasis mer vanlig enn rikelig tilgang på vann, slik vi kjenner til i Norge.
4. Økt opplevelsesverdi
Stikkord her kan være større variasjon i landskapsopplevelser, med vegetasjon, dyre- og fugleliv, samt opplevelsen av vann i alle former og uttrykk både under normale og ekstreme værforhold. I urbane strøk vil økt innslag av vann gjerne heve attraktiviteten til et område.
5. Tekniske og økonomiske forhold
Føring av vann i åpne løsninger kan noen ganger være rimeligere enn rørføringer under bakken. Dette gjelder både anleggsog driftskostnader. Økt vannmengde vil vanligvis favorisere en åpen løsning. Åpne løsninger har også en fordel med en betydelig restkapasitet for ekstremvær.
6. Rensing av forurenset vann
Overvann fra veger, gater og parkeringsarealer kan inneholde forurensing som for eksempel miljøgifter, næringsstoffer, tungmetaller og salt. Naturbasert rensing av overvann kan omfatte en kombinasjon av ulike prinsipper som sedimentasjon, filtrering, binding av forurensing til jord, opptak av forurensing i planter m.m.
Etter hvert har de viktigste prinsippene for lokal overvannshåndtering tatt form av en huskeregel som kalles 3-leddsstrategien (evt. 3-trinnsmodellen). De tre strategiene er:
• Infiltrere den minste nedbøren • Forsinke stør
Gå til medietTradisjonelt har overvann i bebygde områder vært ledet bort via sluk og rørledninger. Vannet fjernes raskest mulig fra overflaten og tas dermed ut av sitt naturlige kretsløp. Slike lukkede systemer er følsomme med hensyn til kapasitet i flomsituasjoner og holder i liten grad tilbake forurensning.
Alternativt kan overvann i større grad håndteres etter naturens egne prinsipper: i forsenkninger og regnbed, åpne bekker og renner, kanaler og dammer. Overvannet blir da en ressurs for opplevelse, lek og biologisk mangfold. Åpne løsninger gir økt trivsel og opplevelsesverdi, økt flomsikkerhet, redusert belastning på eksisterende ledningsnett og reduserte utslipp av forurensninger.
Kunnskap om planlegging, prosjektering, etablering og drift av slike åpne anlegg finnes spredt og er lite systematisert. Sammenstilling av erfaringer er nødvendig for å utvikle nye metoder for prosjektering og integrering av åpent vann i byer og tettsteder.
Hvorfor velge lokal overvannsdisponering?
Med begrepet "overvannsløsning" menes her hele systemet for å ta hånd om regnvannet, fra det faller på overflaten til det er tilbake i havet igjen. Det er mange viktige grunner til å velge en åpen overvannsløsning:
1. Demping av flom
Dette kan være en sterk begrunnelse som har store økonomiske og sikkerhetsmessige konsekvenser. Særlig i byområder kan nedstrøms-systemet være et rørsystem med begrenset kapasitet. Alternativene er da enten omfattende utskifting av rør eller demping av flommer gjennom aktiv anvendelse av 3-trinnsmodellen (se illustrasjon s. 88).
2. Økt biologisk mangfold
Stilleflytende vann, fosser, stryk og dammer representerer ulike elementer i landskapet som danner basis for en økning i naturmangfoldet. Vann skaper først og fremst en stor primærproduksjon av laverestående planter og dyr. Denne biomassen er livsgrunnlag for fugler, pattedyr og fisk som igjen bidrar til fine naturopplevelser.
3. Bedret vannbalanse
I områder med lite vann kan det være viktig å bidra til grunnvannsdannelse istedenfor at overvannet skal taraskeste veg til havet. Knapphet på vann er på verdensbasis mer vanlig enn rikelig tilgang på vann, slik vi kjenner til i Norge.
4. Økt opplevelsesverdi
Stikkord her kan være større variasjon i landskapsopplevelser, med vegetasjon, dyre- og fugleliv, samt opplevelsen av vann i alle former og uttrykk både under normale og ekstreme værforhold. I urbane strøk vil økt innslag av vann gjerne heve attraktiviteten til et område.
5. Tekniske og økonomiske forhold
Føring av vann i åpne løsninger kan noen ganger være rimeligere enn rørføringer under bakken. Dette gjelder både anleggsog driftskostnader. Økt vannmengde vil vanligvis favorisere en åpen løsning. Åpne løsninger har også en fordel med en betydelig restkapasitet for ekstremvær.
6. Rensing av forurenset vann
Overvann fra veger, gater og parkeringsarealer kan inneholde forurensing som for eksempel miljøgifter, næringsstoffer, tungmetaller og salt. Naturbasert rensing av overvann kan omfatte en kombinasjon av ulike prinsipper som sedimentasjon, filtrering, binding av forurensing til jord, opptak av forurensing i planter m.m.
Etter hvert har de viktigste prinsippene for lokal overvannshåndtering tatt form av en huskeregel som kalles 3-leddsstrategien (evt. 3-trinnsmodellen). De tre strategiene er:
• Infiltrere den minste nedbøren • Forsinke stør
