Advokatbladet
22.03.2023
Til høsten står for første gang seks institusjoner klare til å tilby en fullverdig mastergrad i rettsvitenskap. Ved Handelshøyskolen BI i Oslo og ved Universitetet i Stavanger vil studentene kunne få spesialistkompetanse innen forretningsjus. Universitetet i Agder i Kristiansand tilbyr blant annet fordypning i EU- og EØS-rett, menneskerettigheter og komparativ rett.
... Hvorvidt dette er en positiv utvikling, hersker det stor uenighet om blant tilbyderne. Både Handelshøyskolen BI, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder meldte tidlig interesse da regjeringens forslag om oppmykninger i gradsforskriften fikk flertall i Stortinget våren 2021.
Nylig fikk de tre utfordrerne klarsignal til å starte opp en fullverdig master i rettsvitenskap, noe samtlige har annonsert at de vil gjøre allerede førstkommende høst.
En dobling av antall studieinstitusjoner som tilbyr studiet er det likevel ikke alle som jubler like høyt for. Mens nykommerne er positive, trekker de etablerte institusjonene frem mangel på kompetente lærere som en potensiell utfordring.
- KAMP OM LÆRERKREFTENE
- Vi var skeptiske til avgjørelsen om et rent frislipp. En ting er å opprette én master til, men å åpne for alle som oppnår akkreditering, var vi imot. Likevel er dette politisk bestemt, og det må vi innrette oss etter, sier dekan ved det juridiske fakultetet i Bergen, Karl Harald Søvig.
Han tror kampen om lærerkreftene kan bli problematisk på sikt.
- Det er velkjent at samtlige av de tre nye lærerstedene har rekruttert fra oss for å få akkreditering. Jeg er ikke imot konkurranse, men det fungerer best der markedet er velfungerende. På lærersiden er markedet relativt begrenset i Norge, fordi det er få med doktorgrad i juss, særlig innenfor de emnene man må ha for å bygge opp masterstudiet, sier Søvig.
Selv er han ikke særlig bekymret for det juridiske fakultet i Bergen, som er landets nest største. Likevel er han spent på om det er plass til seks fullverdige jusstudier i landet.
- På kort sikt vil det nok gå fint, men på lang sikt blir det spennende å se om vi klarer å opprettholde seks solide fagmiljøer innen juss i Norge, sier dekanen.
- Vi skal fortset
Gå til medietNylig fikk de tre utfordrerne klarsignal til å starte opp en fullverdig master i rettsvitenskap, noe samtlige har annonsert at de vil gjøre allerede førstkommende høst.
En dobling av antall studieinstitusjoner som tilbyr studiet er det likevel ikke alle som jubler like høyt for. Mens nykommerne er positive, trekker de etablerte institusjonene frem mangel på kompetente lærere som en potensiell utfordring.
- KAMP OM LÆRERKREFTENE
- Vi var skeptiske til avgjørelsen om et rent frislipp. En ting er å opprette én master til, men å åpne for alle som oppnår akkreditering, var vi imot. Likevel er dette politisk bestemt, og det må vi innrette oss etter, sier dekan ved det juridiske fakultetet i Bergen, Karl Harald Søvig.
Han tror kampen om lærerkreftene kan bli problematisk på sikt.
- Det er velkjent at samtlige av de tre nye lærerstedene har rekruttert fra oss for å få akkreditering. Jeg er ikke imot konkurranse, men det fungerer best der markedet er velfungerende. På lærersiden er markedet relativt begrenset i Norge, fordi det er få med doktorgrad i juss, særlig innenfor de emnene man må ha for å bygge opp masterstudiet, sier Søvig.
Selv er han ikke særlig bekymret for det juridiske fakultet i Bergen, som er landets nest største. Likevel er han spent på om det er plass til seks fullverdige jusstudier i landet.
- På kort sikt vil det nok gå fint, men på lang sikt blir det spennende å se om vi klarer å opprettholde seks solide fagmiljøer innen juss i Norge, sier dekanen.
- Vi skal fortset
