Folkerettens krav om bevaring av miljøet
I folkeretten, særlig i FNs havrettskonvensjon og konvensjonen om biologisk mangfold, finner vi krav om en helhetlig og økosystembasert forvaltning av havet. Dette innebærer at menneskelige aktiviteter reguleres slik at økosystemenes struktur og funksjoner bevares.
Det betyr at miljøhensyn, samt økonomiske og sosiale hensyn må avveies innenfor økosystemenes tålegrenser. En slik forvaltning krever også at vitenskapelig kunnskap trekkes inn i beslutningsprosessene, og at effektene av menneskelige aktiviteter vurderes samlet.
Dette er de rettslige rammene folkeretten legger, og som havforvaltningen må skje innenfor for å møte dagens og framtidens utfordringer.
Globale bevaringsmål
Folkeretten stiller også krav om at det biologiske mangfoldet i havet beskyttes gjennom verneområder i havet og andre arealbaserte tiltak som for eksempel regulering av fiske innenfor et avgrenset område.
FN har de senere år vedtatt globale prosentmål for slik bevaring. FNs bærekraftsmål nr.14 fastslår at statene innen 2020 skulle bevare minst 10 prosent av kyst- og havområdene.
Nye aktiviteter til havs, slik som
