Bok og bibliotek
20.03.2021
Hvordan har bibliotekfeltet møtt pandemien? Nå begynner de første publikasjonene som analyserer dette forskningsmessig å komme. Noen artikler analyserer responsen fra bibliotekfeltet internasjonalt, andre ser på hvordan bibliotekene og bibliotekarene i ett enkelt land har møtt koronaen, mens andre igjen ser på hvilke effekter overgang til digitale tjenester har på sosiale ulikheter.
Et svært interessant eksempel på det siste temaet er artikkelen Inequalities in learning opportunities during Covid 19 - evidence from library takeout. Artikkelen er skrevet av to sosiologer fra universitetet i København - Mads Meier Jæger og Ea Hoppe Blaabæk. Noe av det mest interessante - og skremmende - ved denne artikkelen er det datagrunnlaget de har hatt tilgang til. Siden januar 2020 har nye administrative registre gjort det mulig å koble alt utlån av så vel fysisk som digitalt materiale i danske folkebibliotek opp mot befolkningsregistre med data om inntekt, utdanningsnivå, innvandrerstatus, barn i familien mv. Ganske skummelt, spør du meg.
Meier Jæger og Hoppe Blaabæk har tatt for seg utlån av digitalt materiale beregnet på barn mellom 0 og 16 år i henholdsvis februar - den siste måneden før samfunnet inkludert bibliotekene stengte - og mars og april 2020. Populasjonen deres består av familier med barn mellom 0 og 16 år - alt i alt 632 354 familier. Registerdata brukes til å koble sammen utlån med sosioøkonomiske variabler som inntekt, utdanning og innvandringsbakgrunn.
Fra 1. januar 2020 til stengningen den 13. mars gjorde det umulig å låne fysiske bøker, var det 25 prosent av familiene som lånte fysiske barnebøker. De sosiale forskjellene var tydelige. 32 prosent av familiene der foreldrene hadde universitets- eller høgskoleutdanning lånte fysiske bøker beregnet p�
Gå til medietEt svært interessant eksempel på det siste temaet er artikkelen Inequalities in learning opportunities during Covid 19 - evidence from library takeout. Artikkelen er skrevet av to sosiologer fra universitetet i København - Mads Meier Jæger og Ea Hoppe Blaabæk. Noe av det mest interessante - og skremmende - ved denne artikkelen er det datagrunnlaget de har hatt tilgang til. Siden januar 2020 har nye administrative registre gjort det mulig å koble alt utlån av så vel fysisk som digitalt materiale i danske folkebibliotek opp mot befolkningsregistre med data om inntekt, utdanningsnivå, innvandrerstatus, barn i familien mv. Ganske skummelt, spør du meg.
Meier Jæger og Hoppe Blaabæk har tatt for seg utlån av digitalt materiale beregnet på barn mellom 0 og 16 år i henholdsvis februar - den siste måneden før samfunnet inkludert bibliotekene stengte - og mars og april 2020. Populasjonen deres består av familier med barn mellom 0 og 16 år - alt i alt 632 354 familier. Registerdata brukes til å koble sammen utlån med sosioøkonomiske variabler som inntekt, utdanning og innvandringsbakgrunn.
Fra 1. januar 2020 til stengningen den 13. mars gjorde det umulig å låne fysiske bøker, var det 25 prosent av familiene som lånte fysiske barnebøker. De sosiale forskjellene var tydelige. 32 prosent av familiene der foreldrene hadde universitets- eller høgskoleutdanning lånte fysiske bøker beregnet p�