Fjell og Vidde
10.09.2021
Fra hyttevinduet kan jeg observere universet. Der ute danser trærne i vinden. Jeg ser livet utfolde seg og vil være en del av det. Jeg tusler barbeint ut døra, går tre trappetrinn ned og er i naturen.
Der legger jeg meg på magen og blir liggende, i mosen, og bare ser, ser og ser.
Jeg lærer meg å gå litt saktere, være litt mer i ro og komme nærmere mitt indre, naturlige jeg.
Hvorfor haste? Jeg har med skisseboka mi, akvarellmaling og blyantspisser, og lar tiden stå stille.
Vi fant hyttene i Nord-Trøndelag. På steder som ikke rager høyest på topplistene, men som med sjarm, beliggenhet og stillhet har akkurat det vi lengter etter. En pause fra hverdagen. Der legger vi bylivet, arbeidet og alt stresset til side, og gjør det som er å leve: Henter vann i bekken, lager mat fra bunnen, sovner uten støy fra naboer. De jordnære, gode tingene.
Lenger trenger jeg ikke å dra med ettåringen, mannen min eller med pappa.
HAN KOMMER PÅ BESØK fra Russland i noen dager. Flyvende inn fra St. Petersburg. Jeg henter ham på Værnes. Bare vi to drar til Branok. Etter to timer står han barfot midt i elva, der vi krysser Heståa ved en markert vadeplass. På den andre siden står en skogmår og venter. Hun ser på oss med et ulykkelig
Gå til medietJeg lærer meg å gå litt saktere, være litt mer i ro og komme nærmere mitt indre, naturlige jeg.
Hvorfor haste? Jeg har med skisseboka mi, akvarellmaling og blyantspisser, og lar tiden stå stille.
Vi fant hyttene i Nord-Trøndelag. På steder som ikke rager høyest på topplistene, men som med sjarm, beliggenhet og stillhet har akkurat det vi lengter etter. En pause fra hverdagen. Der legger vi bylivet, arbeidet og alt stresset til side, og gjør det som er å leve: Henter vann i bekken, lager mat fra bunnen, sovner uten støy fra naboer. De jordnære, gode tingene.
Lenger trenger jeg ikke å dra med ettåringen, mannen min eller med pappa.
HAN KOMMER PÅ BESØK fra Russland i noen dager. Flyvende inn fra St. Petersburg. Jeg henter ham på Værnes. Bare vi to drar til Branok. Etter to timer står han barfot midt i elva, der vi krysser Heståa ved en markert vadeplass. På den andre siden står en skogmår og venter. Hun ser på oss med et ulykkelig
