Det norske samfunnet er som de beste familier: Lenge var det én ting vi ikke snakket om. Vi boret brønner, pumpet opp olje og gass og skipet det fra oss i store mengder. År etter år gikk pumpene, og så kunne norske statsministre dra på klimatoppmøter og sole seg i glansen av en ambisiøs klimapolitikk. Og det var ingen som snakket om olja, selv om den strømmet ut i verden og endte som karbon i atmosfæren.
I flere tiår har myndighetene holdt oljevirksomheten utenfor klimapolitikken, gjerdet dem inn som to dyr i hver sin innhegning, men nå er det skillet i ferd med å bryte sammen. Rapporter fra FNs klimapanel, klimastreiker, klimasøksmål og en stadig voksende miljøbevissthet har slått sprekker i barrieren.
«Norsk olje koker kloden, la olje ligge», ropte klimastreikende ungdommer utenfor Stortinget i slutten av august. Og i september brakte en høy, tynn mann med en merkverdig bart og et gulstripet slips bud om at nye tider er på vei. Han sa det rett ut: Norge må slutte å lete etter olje og gass, og det må settes en sluttdato for oljevirksomheten.
En herre med bart
Hans navn er David Richard Boyd, og han var utsendt fra FN som spesialrapportør for høykommissæren for menneskerettigheter og miljø. Boyd kom til Norge for å gå oss nærmere etter i sømmene. FN vil undersøke i hvilken grad verdens land sørger for folks rett til et trygt, rent, sunt og bærekraftig miljø. Det var en betenkt Boyd som den ble intervjuet på NRK Dagsnytt atten.
Spesialrappportør Davis Boyd fra FNs høykommissær for menneskerettigheter, her fra et intervju med Filter nyheter. Foto: Tora Lind Berg
- Jeg har virkelig støtt på det norske paradokset. Norge ligger i front når det gjelder klima og menneskerettigheter. Likevel har norske klimagassutslipp økt siden 1990, og Norge fortsetter å lete etter mer olje og gass, selv om vi vet at vi ikke kan brenne de reservene som allerede er funnet, sa Boyd.
- Men hvorfor skal vi la olja ligge når andre land ikke gjør det, spurte programleder Sigrid Sollund.
- Norge har fått en stor formue gjennom sin petroleumsindustri, og med stor rikdom følger et stort ansvar. Vi lever i en klimakrise der menneskerettighetene til folk i det globale sør blir krenket. Hvis land som Norge ikke handler raskt, vil de bli krenket i mye større grad i fremtiden. Som FNs klimapanel har sagt, trenger vi kjappe, systematiske og omformende endringer i alle deler av samfunnet, og det gjelder også petroleumsnæringen, sa Boyd.
- Vil du si at Norge bryter menneskerettighetene på dette området, spurte Sollund.
- Før jeg kom hit var jeg på Fiji. Der så jeg klimaendringenes ødeleggende virkninger. De var ikke forårsaket av Fiji, men av utslipp fra rike land. Alle rike land har et felles ansvar for å handle nå for å hindre brudd på menneskerettighetene. Disse bruddene finner nå sted, og Norge bidrar til dem, sa Boy