Bedre Skole
27.05.2022
Storyline er en tverrfaglig undervisningsmetode som stimulerer til faglig fordypning og samarbeid på tvers av fag. I et storyline-prosjekt ble lærerstudentene invitert inn i et eventyrunivers. Målet var å gi dem en metode for undervisning i begynneropplæringen.
Undervisningen på grunnskolelærerutdanningen må ha høy relevans for den profesjonen studentene utdanner seg til. Framtidens lærere må være klare for tverrfaglighet, utforskende metoder og samarbeid på tvers av trinn og fag. Storyline kan være én av flere metoder som løfter fram disse elementene, samtidig som lærerstudentene får god didaktisk kunnskap i de ulike fagene de skal undervise i.
Storyline er opprinnelig en skotsk metode, utviklet på 60-tallet for å møte datidens utfordringer knyttet til innføringen av nye temabaserte læreplaner for grunnskolen (Karlsen & Häggström, 2020, s. 13). Metoden gir et rammeverk for tverrfaglig og utforskende undervisning der læreprosessen forankres i en fremadskridende fortelling som deltakerne samarbeider om. Gjennom dette samarbeidet utvikles en fiktiv verden med levende personer og vesener som studentene kan identifisere seg med. Fortellingen drives framover i tid gjennom at det legges inn ulike hendelser. I storyline konstruerer og utvikler studentene sin egen kunnskap basert på erfaringene de får gjennom å være med på og å delta i opplegget. Dette er en kunnskap vi ønsker at studentene skal utvikle for å være rustet for framtidens skole.
Eventyrskogen, en storyline Det vi skal presentere her, er en typisk litterær eller
bokbasert storyline (jf. Storhaug, 2009) som vi har kalt Eventyrskogen. Her utgjorde de fem eventyrene Askepott, Skjønnheten og Udyret, Snødronningen, Østenfor sol og vestenfor måne og Jomfru Rosenving på Santavajasø den tematiske rammen. Eventyrskogen inviterer studentene inn i et eventyrunivers med skikkelser og karakterer de kjenner fra barne- og ungdomskulturen, hvor de møter lærerutdannere i roller som «budbringer» og «eventyrdronning». Flerfaglighet kommer til uttrykk gjennom egne fagsløyfer for norsk og matematikk. Fagsløyfer utgjør ofte små pauser i fortellingen, hvor studentene får tid til å fordype seg i temaer som de har lite kunnskap om fra før, men som de trenger for å løse oppgaven (Karlsen & Häggström, 2020, s. 19). Men fagsløyfene kan også integreres i den fiktive fortellingen.
Ved å ha eventyr som en tematisk ramme legger vi automatisk til rette for ulik grad av tverrfaglig samarbeid. Eventyrene blir ofte regnet som muntlige, formelpregede fortellinger hvor hendelsene er overnaturlige eller fantastiske og med en enkel struktur og klare kontraster (Stokke, 2018, s. 85). I eventyrenes strenge struktur legger gjentakelser, valg av ord og kontraster, magiske tall, reiser, store troll med et eller flere hoder, mystiske og forheksede skikkelser og gjenstander grunnlaget for samtaler på tvers av fag. Hvor langt er for eksempel «langt og lenger enn langt», hva er en «alen» og hva er en «blei»? Tallet 3 går ofte igjen (de tre brødrene Per, Pål og Espen Askeladd; tre prinsesser; de tre Bukkene Bruse osv.) og kan være gjenstand for tall og telling (Blomberg mfl., 2017, s. 31). Vi kan ta for oss prinsippet med at den siste personen eller hendelsen veier tyngst i oppramsinger, loven om bakvekt (Stokke, 2018, s. 91).
Fire hendelser danner utgangspunktet for storylinen som er designet slik at lærerstudentene skal kunne ta i bruk et tilpasset opplegg i skolen i etterkant, enten som del av praksis eller som framtidige lærere. I det følgende er hendelsene i storylinen som vi beskrev i Karlsen mfl.. (2020) oversatt og gjengitt. For en oversikt over hele storylineforløpet se Karlsen mfl.. (2020) og tabell 1 under.
Hendelse 1: Lag din egen karakter i Eventyrskogen
Et viktig virkemiddel i enhver storyline er den tematiske rammen (jf. Karlsen & Häggström, 2020, s. 15). Temaet for denne storylinen kan knyttes til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Gjennom undervisningsopplegget arbeider studentene med spørsmål som: Hvor kommer vi fra?, Hvor er vi på vei?, Hvem er vi? og Hva er meningen med livet? Om matematikkfaget, står det i læreplanen at elevene skal «utvikle forståing for teknologi, statistikk og matematiske representasjonar og modellar som kan hjelpe dei til å gjere ansvarlege livsval» (Kunnskapsdepartementet 2019a). Videre i læreplanen i norsk står det om faget at lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan «bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identite
Gå til medietStoryline er opprinnelig en skotsk metode, utviklet på 60-tallet for å møte datidens utfordringer knyttet til innføringen av nye temabaserte læreplaner for grunnskolen (Karlsen & Häggström, 2020, s. 13). Metoden gir et rammeverk for tverrfaglig og utforskende undervisning der læreprosessen forankres i en fremadskridende fortelling som deltakerne samarbeider om. Gjennom dette samarbeidet utvikles en fiktiv verden med levende personer og vesener som studentene kan identifisere seg med. Fortellingen drives framover i tid gjennom at det legges inn ulike hendelser. I storyline konstruerer og utvikler studentene sin egen kunnskap basert på erfaringene de får gjennom å være med på og å delta i opplegget. Dette er en kunnskap vi ønsker at studentene skal utvikle for å være rustet for framtidens skole.
Eventyrskogen, en storyline Det vi skal presentere her, er en typisk litterær eller
bokbasert storyline (jf. Storhaug, 2009) som vi har kalt Eventyrskogen. Her utgjorde de fem eventyrene Askepott, Skjønnheten og Udyret, Snødronningen, Østenfor sol og vestenfor måne og Jomfru Rosenving på Santavajasø den tematiske rammen. Eventyrskogen inviterer studentene inn i et eventyrunivers med skikkelser og karakterer de kjenner fra barne- og ungdomskulturen, hvor de møter lærerutdannere i roller som «budbringer» og «eventyrdronning». Flerfaglighet kommer til uttrykk gjennom egne fagsløyfer for norsk og matematikk. Fagsløyfer utgjør ofte små pauser i fortellingen, hvor studentene får tid til å fordype seg i temaer som de har lite kunnskap om fra før, men som de trenger for å løse oppgaven (Karlsen & Häggström, 2020, s. 19). Men fagsløyfene kan også integreres i den fiktive fortellingen.
Ved å ha eventyr som en tematisk ramme legger vi automatisk til rette for ulik grad av tverrfaglig samarbeid. Eventyrene blir ofte regnet som muntlige, formelpregede fortellinger hvor hendelsene er overnaturlige eller fantastiske og med en enkel struktur og klare kontraster (Stokke, 2018, s. 85). I eventyrenes strenge struktur legger gjentakelser, valg av ord og kontraster, magiske tall, reiser, store troll med et eller flere hoder, mystiske og forheksede skikkelser og gjenstander grunnlaget for samtaler på tvers av fag. Hvor langt er for eksempel «langt og lenger enn langt», hva er en «alen» og hva er en «blei»? Tallet 3 går ofte igjen (de tre brødrene Per, Pål og Espen Askeladd; tre prinsesser; de tre Bukkene Bruse osv.) og kan være gjenstand for tall og telling (Blomberg mfl., 2017, s. 31). Vi kan ta for oss prinsippet med at den siste personen eller hendelsen veier tyngst i oppramsinger, loven om bakvekt (Stokke, 2018, s. 91).
Fire hendelser danner utgangspunktet for storylinen som er designet slik at lærerstudentene skal kunne ta i bruk et tilpasset opplegg i skolen i etterkant, enten som del av praksis eller som framtidige lærere. I det følgende er hendelsene i storylinen som vi beskrev i Karlsen mfl.. (2020) oversatt og gjengitt. For en oversikt over hele storylineforløpet se Karlsen mfl.. (2020) og tabell 1 under.
Hendelse 1: Lag din egen karakter i Eventyrskogen
Et viktig virkemiddel i enhver storyline er den tematiske rammen (jf. Karlsen & Häggström, 2020, s. 15). Temaet for denne storylinen kan knyttes til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring (Kunnskapsdepartementet, 2017b). Gjennom undervisningsopplegget arbeider studentene med spørsmål som: Hvor kommer vi fra?, Hvor er vi på vei?, Hvem er vi? og Hva er meningen med livet? Om matematikkfaget, står det i læreplanen at elevene skal «utvikle forståing for teknologi, statistikk og matematiske representasjonar og modellar som kan hjelpe dei til å gjere ansvarlege livsval» (Kunnskapsdepartementet 2019a). Videre i læreplanen i norsk står det om faget at lesing av skjønnlitteratur og sakprosa kan «bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til deres identite
