Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.
Seniorrådgiver i Seksjon for sivilt samfunn, Norad Kjetil Østnor Seniorrådgiver i Seksjon for sivilt samfunn, Norad
- Forholdet mellom bistandsgivere og organisasjoner i sør er basert på at giverne har ressursene, makten og privilegiene, sier Moses Isoba fra Uganda National NGO Forum til Bistandsaktuelt.
Lokale sivilsamfunnsorganisasjoner i land i sør argumenterer gjerne for lokalt ledet utvikling fra et moralsk perspektiv. De ønsker å få definere egne behov, bli tatt på alvor og bli behandlet som likeverdige partnere i bistandsarbeidet.
Internasjonale givere har gjerne bistandsresultater som sitt hovedfokus. Argumentene er knyttet til effektivitet, effekt og bærekraft. Under pandemien ble arbeid gjennom lokale aktører på bakken en løsning der argumentene om etikk og effektivitet ble erstattet av pragmatisme, ifølge Nupi-forsker Jon Harald Sande Lies kronikk «Pandemien skapte en lokaliseringsvekkelse, men vil den vare?»
Selv om argumentasjonen er ulik, er sivilsamfunnsorganisasjoner i sør, norske og internasjonale organisasjoner og givere enige om at lokalt ledet utvikling er vikt
