Bioingeniøren
06.05.2022
- Jeg har det bedre og er roligere når jeg gjør noe - når jeg hjelper til, sier bioingeniørstudent Lilya Boboshko Tømmerås.
- Særlig i starten av krigen slet jeg med dårlig samvittighet for at jeg befant meg i Moss, og ikke i Ukraina, der jeg kommer fra, forteller Lilya Boboshko Tømmerås (46).
I begynnelsen av mars, kort tid etter krigsutbruddet, reiste hun derfor sammen med sin norske ektemann, sønnen på 19 år og en venn av familien, til Lviv, byen hun kommer fra. De skulle hente Lilyas mor og ta henne med til Norge, og med seg i minibussen hadde de medisiner og medisinsk utstyr som de hadde samlet inn fra venner og bekjente i Norge. Hjemme i Moss passet en 18 år gammel datter på sin femårige l
Gå til medietI begynnelsen av mars, kort tid etter krigsutbruddet, reiste hun derfor sammen med sin norske ektemann, sønnen på 19 år og en venn av familien, til Lviv, byen hun kommer fra. De skulle hente Lilyas mor og ta henne med til Norge, og med seg i minibussen hadde de medisiner og medisinsk utstyr som de hadde samlet inn fra venner og bekjente i Norge. Hjemme i Moss passet en 18 år gammel datter på sin femårige l