Arkitektur N
04.05.2017
Barns plass i byen er en del av den pågående diskusjonen om byrom og byutvikling. Ikke en veldig stor del, riktignok, men barn, uterom, lekeplasser og utfoldelsesmuligheter trekkes frem med jevne mellomrom.
Ikke desto mindre er det åpenbart riktig som landskapsarkitekt Thea Kvamme Hartmann påpeker i sin artikkel om bylekeplasser i dette nummeret av Arkitektur N, at det er langt, veldig langt, mellom de gode lekeområdene i norske byer. Og de som finnes, er inngjerdet og adskilt fra byens aktiviteter forøvrig:
leken, som stort sett er definert som noe barn driver med, er skilt fra det resten av byens borgere er opptatt av.
Det er selvsagt ofte gode grunner til at vi gjerder inn lekeplasser og barnehager. Men hvordan kunne byen vært om vi hadde planlagt for mer plass til barn, for mer lek?
Hva er egentlig lek?
"Lek er en fri aktivitet som helt bevisst står utenfor det 'vanlige' livet fordi den ikke er 'på alvor', men samtidig er den som leker fullstendig og intenst opptatt i leken. Lek er en aktivitet helt uten noen materiell interesse, og den gir ingen vinning. Den foregår inn
Gå til medietleken, som stort sett er definert som noe barn driver med, er skilt fra det resten av byens borgere er opptatt av.
Det er selvsagt ofte gode grunner til at vi gjerder inn lekeplasser og barnehager. Men hvordan kunne byen vært om vi hadde planlagt for mer plass til barn, for mer lek?
Hva er egentlig lek?
"Lek er en fri aktivitet som helt bevisst står utenfor det 'vanlige' livet fordi den ikke er 'på alvor', men samtidig er den som leker fullstendig og intenst opptatt i leken. Lek er en aktivitet helt uten noen materiell interesse, og den gir ingen vinning. Den foregår inn
