Magasinet Forskningsetikk
01.12.2023
En trygg relasjon mellom veileder og stipendiat hindrer konflikt og legger til rette for læring, ifølge norske eksperter. I Amsterdam utfordres veiledere til både å granske og endre egen atferd på kurs.
At forholdet mellom veileder og stipendiat kan være utfordrende, er slett ikke noe nytt. Men konfliktene, overtrampene og i verste fall overgrepene blir i stadig større grad løftet fram, dokumentert og debattert.
To spørreundersøkelser gjennomført av henholdsvis Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) og Stipendiatenes interesseorganisasjon ved Universitetet i Oslo (UiODoc) har nylig kartlagt situasjonen. Der beskriver noen av stipendiatene sitt forhold til veileder:
«Veilederen min gjør narr av karaktertrekkene mine, ler av meg når jeg stiller spørsmål om prosjektet mitt, gir meg ikke veiledning, for å nevne noen få problemer», svarer én. En annen beskriver veilederen som «diktatorisk og svært urimelig», en tredje forteller om maktmisbruk, som å ta æren for andres arbeid. En fjerde påpeker at «vi har heller ikke noe personlig forhold», og forteller at veileder aldri spør hvordan det går, ikke engang når stipendiaten har fått refusert en artikkel.
Resultatene fra spørreundersøkelsene er ikke publisert ennå, men utdrag ble presentert på Forskningsetisk forum i regi av De nasjonale forskningsetiske komiteene i september. Der oppsummerte leder i SiN Ole Kristian Dyskeland også foreløpige resultat for hvordan stipendiater vil rangere sitt forhold til veileder:
- Mange har det veldig bra, men skremmende mange gir ikke en veldig god rating av forholdet.
Kan ende i konflikt
Bjørn Torgrim Ramberg er leder i Forskningsetisk utvalg ved UiO, som behandler meldinger om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Hans erfaring er at ulike sider i relasjonen mellom veileder og stipendiat ikke sjelden er et aspekt i sakene. Maktasymmetri kan ofte forsterke konfliktene.
- Stipendiaten er svært avhengig av sin veileder, mens veileder i mye mindre grad er avhengig av stipendiaten. Det kan føre til situasjoner hvor stipendiater for eksempel føler seg presset til å finne seg i ting de ikke burde finne seg i, sier Ramberg.
Han deltar i opplæring i forskningsetikk blant ph.d.-stipendiater ved flere av universitetets fakulteter. Også på disse samlingene kan samspillet med veileder og ulike
Les opprinnelig artikkelTo spørreundersøkelser gjennomført av henholdsvis Stipendiatorganisasjonene i Norge (SiN) og Stipendiatenes interesseorganisasjon ved Universitetet i Oslo (UiODoc) har nylig kartlagt situasjonen. Der beskriver noen av stipendiatene sitt forhold til veileder:
«Veilederen min gjør narr av karaktertrekkene mine, ler av meg når jeg stiller spørsmål om prosjektet mitt, gir meg ikke veiledning, for å nevne noen få problemer», svarer én. En annen beskriver veilederen som «diktatorisk og svært urimelig», en tredje forteller om maktmisbruk, som å ta æren for andres arbeid. En fjerde påpeker at «vi har heller ikke noe personlig forhold», og forteller at veileder aldri spør hvordan det går, ikke engang når stipendiaten har fått refusert en artikkel.
Resultatene fra spørreundersøkelsene er ikke publisert ennå, men utdrag ble presentert på Forskningsetisk forum i regi av De nasjonale forskningsetiske komiteene i september. Der oppsummerte leder i SiN Ole Kristian Dyskeland også foreløpige resultat for hvordan stipendiater vil rangere sitt forhold til veileder:
- Mange har det veldig bra, men skremmende mange gir ikke en veldig god rating av forholdet.
Kan ende i konflikt
Bjørn Torgrim Ramberg er leder i Forskningsetisk utvalg ved UiO, som behandler meldinger om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer. Hans erfaring er at ulike sider i relasjonen mellom veileder og stipendiat ikke sjelden er et aspekt i sakene. Maktasymmetri kan ofte forsterke konfliktene.
- Stipendiaten er svært avhengig av sin veileder, mens veileder i mye mindre grad er avhengig av stipendiaten. Det kan føre til situasjoner hvor stipendiater for eksempel føler seg presset til å finne seg i ting de ikke burde finne seg i, sier Ramberg.
Han deltar i opplæring i forskningsetikk blant ph.d.-stipendiater ved flere av universitetets fakulteter. Også på disse samlingene kan samspillet med veileder og ulike
