I skolen
30.11.2021
- Jeg tror det aller viktigste vi forteller i dag og om hundre år er om hvorfor det skjedde, sa Utøya-overlevende og kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) om terrorangrepet 22. juli 2011.
I slutten av oktober møtte hun historielærere for å snakke om hvordan de kan undervise om terroraksjonen 22. juli 2011.
- Å si rett ut at det var en høyreekstrem terrorist og at han ville drepe veldig mange flere enn han klarte å drepe, det hadde jeg ikke kunnet sitte her for åtte år siden og si. Det rommet fantes ikke før, men nå gjør det heldigvis det, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (34), til cirka 50 historielærere fra hele landet som deltok på et seminar i regi av Den norske historiske forening (HIFO) i lokalene til Fritt Ord i Oslo.
Hvordan undervise om 22. juli? Det var temaet for historielærerne, som også skulle besøke 22. juli-senteret senere samme dag.
Tidsvitne og statsråd
I boka si, 22. juli - og alle dagene etterpå, deler Tonje Brenna, som var generalsekretær i AUF da terroren rammet Norge, sine rystende opplevelser av angrepet på Utøya og refleksjoner rundt motivet bak terrorhandlingene - som tok livet av 77 mennesker. Hun har også deltatt i vitneprogrammet til 22. juli-senteret i Oslo og møtt elever, lærere og andre med sin historie som overlevende.
- Jeg har ingen intensjon om å detaljstyre hvordan dere underviser om 22. juli i kraft av å være statsråd. Det er dere som er pedagoger og som vet best hvordan dette løses og legges opp i klasserommet, sa Brenna, som la til at hun i tillegg til å være tidsvitne og statsråd også er øverste ansvarlig for 22. juli-senteret i regjeringen.
Kunnskapsministeren møtte lærerne på seminaret fra podiet i en panelsamtale med formidlingsansvarlig Anne Talnes ved 22. juli-senteret og professor i samfunnsfag Claudia Lenz ved MF vitenskapelige høyskole i Oslo. Lenz har forebygging av antisemittisme og fremmedfiendtlighet som hovedområde og er i tillegg forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).
- Hvorfor er dette så vanskelig å snakke om? Og hvordan kan vi konkret lage undervisning om 22. juli? var spørsmål historiker Hallvard Notaker reiste. Han er forfatter av boka Arbeiderpartiet og 22. juli og ledet panelsamtalen.
Flere fortellinger om terroren
- Det finnes flere fortellinger om 22. juli. Det er viktig, fordi elevene må forholde seg til disse fortellingene, sa professor Claudia Lenz.
Hun refererte til en artikkel i 2018 der hun beskrev fire ulike hovedfortellinger som verserte for å forklare terrorangrepet:
En demokratifortelling som appellerte til mer demokrati og mer toleranse, en kjærlighetsfortelling om at «hvis én mann k
Les opprinnelig artikkel- Å si rett ut at det var en høyreekstrem terrorist og at han ville drepe veldig mange flere enn han klarte å drepe, det hadde jeg ikke kunnet sitte her for åtte år siden og si. Det rommet fantes ikke før, men nå gjør det heldigvis det, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (34), til cirka 50 historielærere fra hele landet som deltok på et seminar i regi av Den norske historiske forening (HIFO) i lokalene til Fritt Ord i Oslo.
Hvordan undervise om 22. juli? Det var temaet for historielærerne, som også skulle besøke 22. juli-senteret senere samme dag.
Tidsvitne og statsråd
I boka si, 22. juli - og alle dagene etterpå, deler Tonje Brenna, som var generalsekretær i AUF da terroren rammet Norge, sine rystende opplevelser av angrepet på Utøya og refleksjoner rundt motivet bak terrorhandlingene - som tok livet av 77 mennesker. Hun har også deltatt i vitneprogrammet til 22. juli-senteret i Oslo og møtt elever, lærere og andre med sin historie som overlevende.
- Jeg har ingen intensjon om å detaljstyre hvordan dere underviser om 22. juli i kraft av å være statsråd. Det er dere som er pedagoger og som vet best hvordan dette løses og legges opp i klasserommet, sa Brenna, som la til at hun i tillegg til å være tidsvitne og statsråd også er øverste ansvarlig for 22. juli-senteret i regjeringen.
Kunnskapsministeren møtte lærerne på seminaret fra podiet i en panelsamtale med formidlingsansvarlig Anne Talnes ved 22. juli-senteret og professor i samfunnsfag Claudia Lenz ved MF vitenskapelige høyskole i Oslo. Lenz har forebygging av antisemittisme og fremmedfiendtlighet som hovedområde og er i tillegg forsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret).
- Hvorfor er dette så vanskelig å snakke om? Og hvordan kan vi konkret lage undervisning om 22. juli? var spørsmål historiker Hallvard Notaker reiste. Han er forfatter av boka Arbeiderpartiet og 22. juli og ledet panelsamtalen.
Flere fortellinger om terroren
- Det finnes flere fortellinger om 22. juli. Det er viktig, fordi elevene må forholde seg til disse fortellingene, sa professor Claudia Lenz.
Hun refererte til en artikkel i 2018 der hun beskrev fire ulike hovedfortellinger som verserte for å forklare terrorangrepet:
En demokratifortelling som appellerte til mer demokrati og mer toleranse, en kjærlighetsfortelling om at «hvis én mann k
