Fagpressenytt

Det jeg har sett gjennom 38 år som fengselsbetjent og fengselsførstebetjent er nok noe annet enn den allmenne og politiske oppfatningen av fengselsstraff. Ofte, når en person blir innsatt i fengsel, kommer vedkommende inn og treffer kjente personer fra sitt utemiljø. Det blir som å komme hjem og treffe sine kjente og kjære, der fengselsoppholdet innebærer å samhandle med andre innsatte i fellesskapet, til måltider, trening og i luftegården, og å vente på løslatelsen. Noen går på skole og er i jobb i verkstedene, slik at tiden skal bli kortere frem til friheten.
Så er det noen innsatte som er fullstendig «fed up» av det livet de lever, jamfør fortellingen i min Ph.D.-avhandling, om Jørgen som isolerte seg fra de andre innsatte i frykt for det som ventet ham etter løslatelsen. Altså at den hardeste straffen for Jørgen var å greie og bryte med det rusrelaterte og kriminelle miljøet som ventet han etter løslatelsen.

Jeg tenker at den aller strengeste straffen trer inn når en innsatt bestemmer seg for å gjøre livsendringer, bort fra kriminalitet som ofte også er forbundet med rus. Når det da ropes på «strengere straffer» bør det være å rope på mer endringsbaserte tiltak i kriminalomsorgen. Det bør/kan handle om flere endringsbaserte kurs for innsatte, økt fokus på kontaktbetjentarbeid og betydningen av relasjonsdannelse, yrkesutdanning, oppbygging av verksteder som gir yrkeserfaring og tilgang på fagbrev, grunnskole og videregående skole for dem som mangler dette, og for noen kan det gjelde høyere utdanning.
I min forskning har jeg konkludert med at fengselsbetjentene er de nærmeste til å jobbe med rehabiliterende virksomhet overfor de innsatte, nettopp fordi de har en hjelper- og grensesetterfunksjon. Fengselsbetjentene med sin erfaring, sitt ansvar, engasjement og interesse, som et helt menneske, møter den innsatte som et helt menneske, med alt av følelser og utfordringer. Da nytter det ikke å ta vekk grensesetterfunksjonen med oppdragelse, veiledning og rettledning. Det betyr at hjelp, spesielt der innsatte har et mål om å bekjempe både rus og kriminalitet, må inneholde veiledning gjennom gode refleksjoner dem imellom, og rettledning, der betjenten må fortelle den innsatte hva han/hun må gjøre for å greie å nå sine mål.
Eksempel fra avhandlingen er: «Henriksen, med mange år bak seg i norske fengsler, skriver at han har vært så heldig at han har hatt kontakt med Are Høidal, fengselsleder i Halden fengsel, som har fulgt ham gjennom gode og vonde dager. «Han ble erstatningen for en manglende farsfigur som satte grenser, og som likevel ga meg en ny sjanse når jeg feila - en myndig mann med sterk rettferdighetssans»» (Henriksen, 2016, s. 340 og Johansen, 2023, s. 300).
«Er du heldig, treffer du noen som ser deg og hv