En slags supermann har inntatt sjefsstolen i Forskningsrådet. I hvert fall er det lett å tenke i de baner når utprøving av Ebolavaksinen står på toppen av CV-en. Sammen med en rekke betydningsfulle lederoppdrag og forskning på hvordan hele verden kan få tilgang til gode helsetjenester.
Jobben med å redde verden er imidlertid satt på vent: 1. mars tok John-Arne Røttingen fatt på arbeidet med å styre norsk forskningsfinansiering.
Men hva kan han om kjønn?
- Jeg har jo helse- og medisinskfaglig bakgrunn. Der har vi harde fakta som dokumenterer at det er kjønnsforskjeller mellom menn og kvinner, og at det er viktig å ha data som representerer hele bredden av populasjonen som man ønsker å ha kunnskap om.
- Det er nesten litt absurd at det tok så lang tid før man implementerte et kjønnsperspektiv. Så handler det selvfølgelig ikke bare om kjønn, men også om for eksempel alder og etnisitet.
Holder en knapp på mainstreaming
Fra en beskjeden pult i det som ser ut som et helt gjennomsnittlig åpent kontorlandskap i Norges forskningsråd, skal Røttingen gjøre jobben som Norges mektigste mann i forskning.
Han kjenner til Forskningsrådets policy på kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. Både fordi han sikkert har kikket litt på den før intervjuet med Kilden kjønnsforskning.no, men også fordi han har behandlet den da han satt i styret til Forskningsrådets Divisjon for samfunn og helse.
Kjønn i helseforskning kan han. Men hva med kjønnsforskning som sådan, forskning på makt, muligheter og normer? Er det noe han er opptatt av?
- Kjønn er et viktig element i samfunnslivet. Dette er et veldig viktig tema. Men så er spørsmålet i hvilken ramme den forskningen bør drives, bør den drives segregert eller integrert?
I henhold til Forskningsrådets policy på kjønn, skal forskning på kjønn ikke foregå i egne programmer, men integreres overalt der det er relevant. Dette er en strategi Røttingen s
