Gravplassen
05.07.2017
Skal gravplassforeningen ha noen mening om hvem som skal være framtidas forvaltere av norske gravplasser?
Eller bør foreningen rette søkelyset på foreningens rolle som en uavhengig idéell organisasjon? Og som ifølge egne vedtekter skal arbeide for å fremme god gravplasskultur og bidra til formålstjenlige rammebetingelser for gravplasser og krematorier?
Spørsmålet aktualiseres også i forhold til regjeringens arbeid med ny lov om helhetlig trosog livssynspolitikk.
Når dette spørsmålet reises er det mange momenter som bør utredes. Hvilke konsekvenser vil det få om man velger det ene eller det andre. Eller om man fortsetter slik det er i dag. Hvilke fordeler og ulemper eksisterer, hva med store kontra små forvaltninger? Hvis foreningen flagger et entydig standpunkt, hva da med oppslutningen om foreningen? Kan det føre til at foreningen svekkes i antall medlemmer? Noe som på sikt ikke vil før noe positivt med seg.
Slik det i dag fungerer, er hovedregelen at det er kirkelig fellesråd som har ansvaret for forvaltningen av dagens gravplasser. Om ikke noe annet er avtalt med den enkelte kommune.
Og her ligger kimen i essensen. Det eksisterer i dag en mulighet for den enkelte forvaltning å gå i dialog med kommunen. Hvis det er ønskelig med en endring av forvaltningsansvaret for våre gravplasser.
Risikoen ved å flagge bastante meninger i en slik sak er stor og kan få svært negative konsekvenser for Gravplassforeningen. Man opplever allerede i dag en negativ trend i antallet medlemmer. Nå skal kommuner slås sammen, noe som nok vil føre til ytterligere nedgang i medlemstallet. Derfor er det uhyre viktig i denne fasen å lytte til de medlemmene man har.
En viktig kartlegging i så måte kan være å undersøke nærmere hvordan folk er fornøyd med dagens gravferdsforvaltning? Og ikke minst hvordan dagens forvaltning som i all hovedsak består av kirkelige fellesråd, oppfatter situasjonen. Jeg kan da henvise til KAs undersøkelse i 2004, der de spurte ga svært god score på tjenestene gravferdsforvaltningen gir.
Per i dag er det fem kommuner som har ansvaret for gravplassforvaltningen i Norge. Hvorfor er det ikke flere som følger etter, hvis dette fungerer så godt?
Jeg ser at dette kan aktualiseres i et livssynsnøytralt perspektiv. Men, bør det være retningsgivende for en kulturhistorisk forening? Her bør man trø svært varsomt.
" Jeg ser at dette kan aktualiseres i et livssynsnøytralt perspektiv. Men, bør det være retningsgivende for en kulturhistorisk forening?
(Alf Bergin)"
Les opprinnelig artikkelSpørsmålet aktualiseres også i forhold til regjeringens arbeid med ny lov om helhetlig trosog livssynspolitikk.
Når dette spørsmålet reises er det mange momenter som bør utredes. Hvilke konsekvenser vil det få om man velger det ene eller det andre. Eller om man fortsetter slik det er i dag. Hvilke fordeler og ulemper eksisterer, hva med store kontra små forvaltninger? Hvis foreningen flagger et entydig standpunkt, hva da med oppslutningen om foreningen? Kan det føre til at foreningen svekkes i antall medlemmer? Noe som på sikt ikke vil før noe positivt med seg.
Slik det i dag fungerer, er hovedregelen at det er kirkelig fellesråd som har ansvaret for forvaltningen av dagens gravplasser. Om ikke noe annet er avtalt med den enkelte kommune.
Og her ligger kimen i essensen. Det eksisterer i dag en mulighet for den enkelte forvaltning å gå i dialog med kommunen. Hvis det er ønskelig med en endring av forvaltningsansvaret for våre gravplasser.
Risikoen ved å flagge bastante meninger i en slik sak er stor og kan få svært negative konsekvenser for Gravplassforeningen. Man opplever allerede i dag en negativ trend i antallet medlemmer. Nå skal kommuner slås sammen, noe som nok vil føre til ytterligere nedgang i medlemstallet. Derfor er det uhyre viktig i denne fasen å lytte til de medlemmene man har.
En viktig kartlegging i så måte kan være å undersøke nærmere hvordan folk er fornøyd med dagens gravferdsforvaltning? Og ikke minst hvordan dagens forvaltning som i all hovedsak består av kirkelige fellesråd, oppfatter situasjonen. Jeg kan da henvise til KAs undersøkelse i 2004, der de spurte ga svært god score på tjenestene gravferdsforvaltningen gir.
Per i dag er det fem kommuner som har ansvaret for gravplassforvaltningen i Norge. Hvorfor er det ikke flere som følger etter, hvis dette fungerer så godt?
Jeg ser at dette kan aktualiseres i et livssynsnøytralt perspektiv. Men, bør det være retningsgivende for en kulturhistorisk forening? Her bør man trø svært varsomt.
" Jeg ser at dette kan aktualiseres i et livssynsnøytralt perspektiv. Men, bør det være retningsgivende for en kulturhistorisk forening?
(Alf Bergin)"
