Én enkelt type celle kan utvikle seg i en hel drøss ulike retninger og bli til alle mulige spesialiserte celler.
Ved hjelp av nettopp denne evnen kan én eneste befruktet eggcelle lage alle celletypene som trengs i en menneskekropp: leverceller, hjerteceller, blodceller, nerveceller og en haug andre.
I tillegg til slike universelle stamceller - som kan bli til alt - finnes også mer spesialiserte stamceller i vev og organer. I benmargen finnes for eksempel stamceller som kan bli til alle de ulike typene blodceller. Slik kan kroppen erstatte celler som dør.
Kunnskapen om stamceller er ikke helt ny.
Forskere har visst at disse cellene eksisterer siden 60-tallet, men det var like før årtusenskiftet at det virkelig ble sus i sakene.
Lagde stamceller av hud
I 1998 klarte et team av forskere å isolere stamceller fra et menneske-embryo og dyrke dem i laboratoriet. Dette åpnet for svimlende muligheter:
I teorien skulle det være mulig å bruke stamceller til å dyrke fram nye celler og vev - ja til og med hele organer.
Tanken var å bruke dette vevet til å erstatte ødelagte celler og organer, og dermed kurere sykdommer som Parkinson, Alzheimer, diabetes type 1, hjerteinfarkt og slag.
Samme teknikk kunne også kanskje reparere ryggmargsskader etter ulykker, slik at personer med lammelser kunne bevege seg igjen.
Store forhåpninger
Stamceller ble snart et hett tema.
Håp og hype florerte i mediene. Men også forskerne hadde store forventninger, ikke minst drevet av noen fantastiske gjennombrudd utover 2000-tallet.
Den største sensasjonen var arbeidet til den japanske forskeren Shinya Yamanaka.
I 2006 skrev forskning.no om hvordan teamet hans hadde klart å reprogrammere vanlige hudceller hos mus til å bli embryonale stamceller - altså den aller tidligste universalcellen som kan bli til enhver annen celle i kroppen.
Et år senere gjorde de det samme med hudceller fra mennesker.
- Dette var utrolige gjennombrudd, sier Joel Glover, professor ved Universitetet i Oslo og leder for Nasjonalt senter for stamcelleforskning.
Fram til da hadde man trodd at utviklingen bare kunne gå én vei - fra embryonale stamceller til mer og mer spesialiserte stamceller som kan lage stadig færre typer celler.
Men Yamanaka og kollegaene hadde altså reversert denne prosessen. Yamanaka fikk nob
