Formueskatten er gründerfiendtlig, spesielt kjip for eiendomsinvestorer og bidrar til at norske bedrifter selges ut av landet, får vi høre fra Civita og Høyre. Alt dette er feil.
Rasmus Haugen Sandvik, bystyrerepresentant for Ap i Bergen, jobber til daglig med topplederutvelgelse og virksomhetsanalyse
Formueskatten er en personskatt, og påvirker i utgangspunktet ikke bedrifter mer enn annen personbeskatning av samme størrelse rettet mot rike eiere. Sammenlignet med andre skatter gir den faktisk et lavt effektivitetstap for samfunnet, men er omspunnet av en rekke myter det er verd å dvele ved:
Myte 1: Formueskatten er gründerfiendtlig og dreper innovasjon.
Feil. At formueskatten er uheldig for oppstartsselskaper, gir ikke mening. Oppstartsselskaper er som regel ikke børsnoterte, og da verdsettes de skattemessig til bokførte verdier, som normalt er mye lavere enn deres reelle markedsverdi. Om noe er formueskatten et fortrinn for selskaper i etableringsfasen, siden de gjør det mer interessant for en investor å investere i dem fremfor etablerte børsnoterte selskaper som verdsettes til reell verdi.
Myte 2: Eiere av bedrifter som går med underskudd vil ikke kunne betale formueskatt.
Ikke lenger et problem. Dersom en bedriftseier skulle få akutte likviditetsproblemer som følge av formueskatten, kan vedkommende nå få utsatt skatten. Dette er dermed løst.
Myte 3: Formueskatten vrir investeringer over til eiendom.
Rettet opp. Vridning mot investeringer i eiendom skyldtes tidligere uheldige regler for skattemessig verdsettelse av eiendom, ikke formueskatten. Reglene for verdsettelse er nå rettet opp, slik at problemet knyttet til for