Resultatene som ble lagt fram i februar viser at grunnskolelærerstudentene er de minst fornøyde studentene, målt etter utdanningsområder.
Lærerstudentenes karakter er 3,4 der studentene svarer på en skala fra 1 til 5, der 5 er best. Lektorstudentene følger der etter med en skår på 3,5, sykepleiestudentene er de tredje minst fornøyd og gir utdanningene en snittskår på 3,6.
Gjennomsnittet for hele landet, alle utdanninger, er 3,8, en liten nedgang fra de siste årene der resultatet har ligget på 4 og 4,1.
Mest fornøyd på Nesna, minst på Stord
Det er grunnskolelærerstudentene på trinn 5-10 på Nesna ved Nord universitet som er landet mest fornøyde studenter. De gir utdanningen sin en skår på 4,1.
Nesna er tett fulgt av studentene ved grunnskolelærerutdanningen i Vestfold ved Universitetet i Sørøst-Norge Vestfold, som gir utdanningen en skår på 3,9, det samme gjør studentene ved NLA Høgskolen trinn 1-7 i Bergen.
I den andre enden av skalaen befinner begge grunnskolelærerutdanningene på Stord ved Høgskulen på Vestlandet seg.
Trinn 5-10 gir en skår på 2,3, mens trinn 5-10 studentene gir en skår på 2,5. Deretter følger to utdanninger ved nord universitet. Trinn 5-10 studentene i Bodø og Levanger gir utdanningene sine en skår på 2,8.
Mange søkere, ikke så mange etter opptaket
Da søkertallene fra det nyåpnede studiested Nesna kom i april i fjor var tallene høye og gledelige. Søkertallene viste at Nesna var det mest populære studiestedet for lærerstudentene ved nord universitet.
Opptakstallene i juli ble en kalddusj. Til det nettbaserte tilbudet for studenter som vil bli lærere for de minste barna (trinn 1.-7.) var det 25 søkere, men bare 10 av disse var kvalifisert. De utsendte tilbudene dekket bare opp 40 prosent av studieplassene. Tallene var langt bedre for trinn 5-10 og barnehagelærerutdanningen.
Sylvi Bratteng er studieprogramkoordinator for lærerutdanningen på Nesna, Nord universitet. Øyvind Steinslett er stedlig leder på Nesna. Som stedlig leder på Nesna er hans hovedoppgaver knyttet til reetableringen av virksomheten på stedet.
- I fjor var det nok mange som trodde at når 4-kravet i matte forsvant så forsvant alle karakterkrav på lærerutdanningen, men slik var de jo ikke. Mange søkere var ikke kvalifisert. Er det gjort noe lokalt eller nasjonalt for å opplyse søkerne bedre?
- Nord universitet har besøkt over 30 kommuner i en kampanje for å få flere til å bli lærere. På disse møtene blir man grundig informert også om opptakskravene, forteller Bratteng.
Steinslett legger til at man i fjor fikk gode opptakstall på barnehagelærerutdanning, der kravene ligger lavere enn grunnskolelærer.
- Så det kan se ut til at de som primært ville bli småskolelærer, men ikke var kvalifisert, valgte barnehagelærer som et alternativ, sier Steinslett.
Bratteng legger til at en annet moment det har vært positivt oppmerksomhet rundt på informasjonsarbeidet har vært lærerlønna.
- Begynnerlønna for en nyutdannet lærer er 564.000, men legger du på Nord-Norge-tillegget nærmer lønna seg 700.000. Lær