Magasinet for fagorganiserte
20.04.2024
Skipsopphuggingen langs strendene i Sør-Asia har lenge hatt den triste tittelen «verdens farligste yrke». Men neste år kommer «Hongkongkonvensjonen» på plass, en avtale som skal lette farene. Håper man.
- Når det kommer en storm, søker alle ly under det største treet. Det største treet er dere, dere i Vesten. Så dere må hjelpe til med å passe på oss, sier Abdul Rahman.
40-åringen er veteran med 23 års arbeidserfaring innen «shipbreaking», som dette heter på alle språk. Han har reist seg for å komme med denne avskjedshilsenen til oss i det lille rommet der vi sitter sammen med en gruppe arbeidere som er organisert i det bangladeshiske metallforbundet BMF. Dette er viktig.
Det er den fjerde gruppen Magasinet møter denne dagen langs strendene nord for Chittagong sørøst i Bangladesh. Noen har vært fra dette forbundet, noen fra et annet, og da har vi knapt snakket med de mange som ikke er organisert. For organiseringsgraden er lav, og organisasjonsarbeid dristig. Etter hvert har vi hørt så mange lidelseshistorier at vi er helt numne: Lønna er elendig, og de får sjelden den minstelønna de har lovfestet krav på. Arbeidstiden er gjerne, la oss si «improvisert», og de er særlig bekymret for å jobbe om kvelden, når det er mørkt og arbeidsplassen dårlig opplyst. Da er jobben ekstra farlig. For om det er én ting alle er enige om, så er det at shipbreaking er farlig. Det er en jobb der man kutter og håndterer enorme stålplater, gjerne omringet av farlige kjemikalier - og i man
Les opprinnelig artikkel40-åringen er veteran med 23 års arbeidserfaring innen «shipbreaking», som dette heter på alle språk. Han har reist seg for å komme med denne avskjedshilsenen til oss i det lille rommet der vi sitter sammen med en gruppe arbeidere som er organisert i det bangladeshiske metallforbundet BMF. Dette er viktig.
Det er den fjerde gruppen Magasinet møter denne dagen langs strendene nord for Chittagong sørøst i Bangladesh. Noen har vært fra dette forbundet, noen fra et annet, og da har vi knapt snakket med de mange som ikke er organisert. For organiseringsgraden er lav, og organisasjonsarbeid dristig. Etter hvert har vi hørt så mange lidelseshistorier at vi er helt numne: Lønna er elendig, og de får sjelden den minstelønna de har lovfestet krav på. Arbeidstiden er gjerne, la oss si «improvisert», og de er særlig bekymret for å jobbe om kvelden, når det er mørkt og arbeidsplassen dårlig opplyst. Da er jobben ekstra farlig. For om det er én ting alle er enige om, så er det at shipbreaking er farlig. Det er en jobb der man kutter og håndterer enorme stålplater, gjerne omringet av farlige kjemikalier - og i man
