- Organisert frøavl i Norge startet opprinnelig her i Vestfold i 1952. Målet den gangen var å få fram sertifiserte såfrø, i tillegg til at det kunne bli et godt vekstskifte i kornproduksjon, etter hvert som kubøndene ble borte i området, forklarer Knut Søyland, som sitter i styret i Norsk Frøavlerlag.
Det er i slutten av april, sola skinner fra skyfri himmel og på alle jorder rundt oss, rett nord for Revetal i Tønsberg kommune, durer det i traktorer og ryker bak såmaskiner og tromler. Likevel har korn- og grasfrøprodusentene Lars Kristian Rustan og Knut Søyland en rimelig grei hvilepuls, og har tatt seg våronnfri noen timer for å snakke om grasfrøproduksjon som vekstskifte i korn.
- Vi driver i grunnen og venter på at vi skal komme i gang og så konserveserter senere i uka. Og vi har begge foreldre som fortsatt er med og kjører i våronna, så det går ganske greit, sier Rustan.
Han tok over hjemgården i 2013 og skilte ut jorda og maskinene samme år i et DA, som han opprettet sammen med naboen Knut Søyland. Til sammen driver de 2 050 dekar i Forum Gårdsdrift DA, og i år dyrker de 650 dekar frø til modning, i form av engsvingel og timotei.
Med mange flinke folk både innen offentlig forvaltning, forskning og med engasjerte produsenter, har det blitt et dedikert miljø på frøavl i Vestfold. Fram til Re kommune ble slått sammen med Tønsberg for to år siden, sto de for halvparten av frøproduksjonen i Vestfold, fylket som igjen står for halvparten av frøproduksjonen i Norge.
HVETE ER BEDRE ENN BYGGFrøproduksjon på engsvingel og timotei starter med et gjenleggsår, der det er viktig å ikke få for tjukk kornåker.
- Særlig om en dyrker bygg, er det viktig å gå litt ned på gjødslinga og ikke så for tett åker. Vi har brent oss på at åkeren i gjenleggsåret har blitt så tykk, at graset under har gått ut. Det er lettere om vi dyrker hvete, men det har den ulempen at vi ikke får treska så tidlig på høsten, sier Søyland.
Spesielt engsvingel er det viktig at du får høstet tidsnok, og få gjødsla opp om høsten, slik at den får satt nok skudd da, noe som igjen påvirker hvor stor avling du kan ta året etterpå.
- Siden vi gjødsler såpass mye med husdyrgjødsel, bruker vi bare hvete gjenleggsåret nå. Om vi får et kjempeår med maks utnyttelse av husdyrgjødsla, ville byg
