LO-Aktuelt
22.02.2017
Ulikhetene i verden vokser. Millioner av mennesker jobber for en inntekt de ikke kan leve av. Velferdsstater og fagbevegelsen er under press. En grunnlønn som vokser i takt med økonomisk framgang, kan snu utviklingen, mener to framstående økonomer.
Garanterte minsteinntekter som for eksempel borgerlønn, gir trygghet for alle. Går det an å utforme ordningene på en måte som også gir en positiv økonomisk og sosial utvikling?
Problemstillingen er aktuell. Debatten om borgerlønn pågår intenst både i rike og fattige land. I Sveits var det folkeavstemning om innføring av borgerlønn i fjor. Finland planlegger systematiske eksperimenter i år. India prøver også ut forsiktige varianter av ordningen.
Flere argumenter
I debatten er det støttespillere og motstandere på begge sider av det politiske spekteret. Noen ønsker å få bort tungrodde velferdsstatsordninger. Andre mener ressursene trengs mer til andre formål, som helse og utdanning. Mens atter andre ønsker midlertidige støtteordninger som forsvinner etter hvert som landet blir rikere, argumenterer noen for at bare velstående land har råd til borgerlønn.
- Erfaringer fra hele verden viser akutt behov for nye og enkle måter å omfordele inntekt på, sier Kalle Moene, som leder forskningssenteret ESOP på Universitetet i Oslo, og hans indisk-amerikanske kollega, Debraj Ray, som er tilknyttet senteret.
De to økonomene argumenterer for et annet alternativ - garan- tert minsteinntekt som en utviklingsbonus:
- Vi foreslår en minsteinntekt til alle som en fast andel av den samlete, nasjonale inntekten - Universal basic share (Ubs). Dermed kan ordningen innføres i alle land, fattige som rike. Den vil fungere like godt i India som i Norge.
De viser til at Ubs også kan stå for Universal basic services og dessuten Utviklingsbonus. Det er ingen motsetning mellom dem.
- Ubs i kontanter kan stimulere Ubs i tjenester. En slik utviklingsbonus kan øke støtten til velferdsstaten. Den gir sterke insentiver til videre vekst, likhet og effektivitet, så vel som til samhold og kollektiv fornuft, framholder Moene overfor forskningsmagas
Les opprinnelig artikkelProblemstillingen er aktuell. Debatten om borgerlønn pågår intenst både i rike og fattige land. I Sveits var det folkeavstemning om innføring av borgerlønn i fjor. Finland planlegger systematiske eksperimenter i år. India prøver også ut forsiktige varianter av ordningen.
Flere argumenter
I debatten er det støttespillere og motstandere på begge sider av det politiske spekteret. Noen ønsker å få bort tungrodde velferdsstatsordninger. Andre mener ressursene trengs mer til andre formål, som helse og utdanning. Mens atter andre ønsker midlertidige støtteordninger som forsvinner etter hvert som landet blir rikere, argumenterer noen for at bare velstående land har råd til borgerlønn.
- Erfaringer fra hele verden viser akutt behov for nye og enkle måter å omfordele inntekt på, sier Kalle Moene, som leder forskningssenteret ESOP på Universitetet i Oslo, og hans indisk-amerikanske kollega, Debraj Ray, som er tilknyttet senteret.
De to økonomene argumenterer for et annet alternativ - garan- tert minsteinntekt som en utviklingsbonus:
- Vi foreslår en minsteinntekt til alle som en fast andel av den samlete, nasjonale inntekten - Universal basic share (Ubs). Dermed kan ordningen innføres i alle land, fattige som rike. Den vil fungere like godt i India som i Norge.
De viser til at Ubs også kan stå for Universal basic services og dessuten Utviklingsbonus. Det er ingen motsetning mellom dem.
- Ubs i kontanter kan stimulere Ubs i tjenester. En slik utviklingsbonus kan øke støtten til velferdsstaten. Den gir sterke insentiver til videre vekst, likhet og effektivitet, så vel som til samhold og kollektiv fornuft, framholder Moene overfor forskningsmagas
