Statlige redningspakker og mildt vært til tross, vinterens energikrise har ført til økt interesse for hvordan kutte i forbruket av strøm og gass. Tilfeldigvis har landbruket en sektor som er eksperter på dette: Norsk veksthusnæring.
- Det vi i praksis har gjort i gartnernæringa, er en elektrifisering av produksjonen. Vi har hatt en bevisst holdning på at vi skal bruke strøm der vi er helt avhengige av strøm, og det er til lys og fotosyntese, og så kan vi bruke andre energikilder til oppvarming, sier Anders Sand.
Allerede i 2006 ble Anders Sand ansatt i Norsk Gartnerforbund (NGF) som energirådgiver. NGF så at det ikke var noen andre deler av rådgivingsapparatet som kunne energi godt nok, og satset egne penger på å bygge opp kunnskapen selv, før de etter hvert fikk delfinansiering over jordbruksavtalen i tillegg. Siden 2006 har veksthusnæringa kuttet i totalt energiforbruk med mer enn 20 prosent, mens produksjonen har økt. Olje er nesten faset helt ut, mens de har faset inn biovarme, varmepumper og vekstlys.
SIMULERTE ENERGIFORBRUKETNoe av det viktigste NGF gjorde i starten av energiprosjektet, var rett og slett å få oversikt over hvor energien går. I 2010 var de ute i 130 gartnerier og analyserte hvert eneste veksthus. Høyde, lengde, bredde, kvalitet på gardiner og isolasjonsmaterialer, de regnet over antall lysarmaturer og sjekket størrelse på kjelene. Disse parametrene ble så koblet med klimadata på solinnstråling, vind og nedbør, for hver eneste time hele året på de ulike stedene, slik at energiforbruket kunne simuleres året gjennom.
- Hvert eneste gartneri fikk da en rapport, basert på denne simuleringa. Vi kunne da gi råd om at de skulle sette inn isolasjonsgardin i veksthus to, og om de ønsket seg en flisfyr eller ei varmepumpe, måtte den være på den og den s
