HK-Nytt
25.04.2017
Med økt automatisering blir det færre jobber og flere om beinet. Hvor skal folk jobbe i framtida?
Bak hver ansettelse av en butikkmedarbeider eller en kontorsekretær står det allerede i dag flere hundre søkere. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) blir det verre. Innen 20 år kan hver tredje norske jobb være erstattet av ny teknologi. I USA spår man at bortimot halvparten av jobbene vil bli automatisert i løpet av samme tidsrom. Svenske forskere har også regnet ut at annethvert yrke vil være borte om 20 år på grunn av automatisering. Kassepersonale er et av yrkene som de svenske forskerne mener vil forsvinne ganske fort.
Ufaglærte rammes hardt
Uavhengig av hvor stor prosentandel jobber som står i fare for å bli borte, så er forskerne enige om følgende: Det er lavutdanningsyrkene som vil forsvinne i første omgang, i bransjer som transport, renhold og varehandel. Mange enkle og rutinepregete arbeidsoppgaver står i fare for å bli erstattet av teknologi, spås det. Prognosene til SSB sier at vi vil ha behov for langt færre renholdere, sjåfører, butikkmedarbeidere og fabrikkarbeidere i tida som kommer. SSB anslår at vi i 2030 kommer til å ha et overskudd på arbeidskraft på hele 147.000 personer med grunnskole som høyeste utdanning.
Nav spår at enda flere vil bli arbeidsløse. Etaten mener at opp mot 200.000 ufaglærte vil stå uten jobb i framtida. Dette skyldes kombinasjonen av at ny teknologi fortrenger arbeidsplasser, mangel på elever som velger yrkesfagutdanning og en sterk økning i antall arbeidstakere som ikke kan norsk. Etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft synker også i takt med utflagging av arbeidsoppgaver, ifølge Nav.
Dystre utsikter?
Økt verdiskaping og økt sysselsetting går altså ikke nødvendigvis lenger hånd i hånd. På NHOs årskonferanse i fjor snakket NHO-president Tore Ulstein bekymret om at den teknologiske utviklingen og økte krav til kompetanse kan forsterke todelingen av arbeidsmarkedet; i en gruppe høykompetente ansatte og en gruppe lavkompetente ansatte.
Denne bekymringen deles av seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret. Han sier til Aftenposten at det i framtida vil bli større forskjell mellom de med og de uten kompetanse. Samtidig ser han ikke helsvart på situasjonen til de ufaglærte. Røed tror økt konkurranse vil gjøre at det hele tiden dukker opp nye behov og nye tjenester som kan fange opp dem uten utdanning. Likevel tror han at de ufaglærte jobbene vil bli mindre attraktive.
- Man må regne med en mindre gunstig lønnsutvikling for ufaglærte jobber, fordi det stadig vil bli lettere å erstatte folk med arbeidskraft fra e
Les opprinnelig artikkelUfaglærte rammes hardt
Uavhengig av hvor stor prosentandel jobber som står i fare for å bli borte, så er forskerne enige om følgende: Det er lavutdanningsyrkene som vil forsvinne i første omgang, i bransjer som transport, renhold og varehandel. Mange enkle og rutinepregete arbeidsoppgaver står i fare for å bli erstattet av teknologi, spås det. Prognosene til SSB sier at vi vil ha behov for langt færre renholdere, sjåfører, butikkmedarbeidere og fabrikkarbeidere i tida som kommer. SSB anslår at vi i 2030 kommer til å ha et overskudd på arbeidskraft på hele 147.000 personer med grunnskole som høyeste utdanning.
Nav spår at enda flere vil bli arbeidsløse. Etaten mener at opp mot 200.000 ufaglærte vil stå uten jobb i framtida. Dette skyldes kombinasjonen av at ny teknologi fortrenger arbeidsplasser, mangel på elever som velger yrkesfagutdanning og en sterk økning i antall arbeidstakere som ikke kan norsk. Etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft synker også i takt med utflagging av arbeidsoppgaver, ifølge Nav.
Dystre utsikter?
Økt verdiskaping og økt sysselsetting går altså ikke nødvendigvis lenger hånd i hånd. På NHOs årskonferanse i fjor snakket NHO-president Tore Ulstein bekymret om at den teknologiske utviklingen og økte krav til kompetanse kan forsterke todelingen av arbeidsmarkedet; i en gruppe høykompetente ansatte og en gruppe lavkompetente ansatte.
Denne bekymringen deles av seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret. Han sier til Aftenposten at det i framtida vil bli større forskjell mellom de med og de uten kompetanse. Samtidig ser han ikke helsvart på situasjonen til de ufaglærte. Røed tror økt konkurranse vil gjøre at det hele tiden dukker opp nye behov og nye tjenester som kan fange opp dem uten utdanning. Likevel tror han at de ufaglærte jobbene vil bli mindre attraktive.
- Man må regne med en mindre gunstig lønnsutvikling for ufaglærte jobber, fordi det stadig vil bli lettere å erstatte folk med arbeidskraft fra e
