Advarselen kom fra Máire Geoghegan-Quinn, EU-kommisær for forskning og innovasjon.
Vi skriver januar 2013. I London har statsminister David Cameron servert et løfte om å holde folkeavstemning om britisk EU-medlemskap innen utgangen av 2017, om partiet vinner neste valg. I Brussel peker Geoghegan-Quinn på at britene har stor suksess i EUs forskningsprogram og sier de får «valuta for pengene».
Samtidig, på et kontor i Oslo, innerst i en gang ved Høgskolen i Oslo og Akershus, har redaktør Tove Lie startet planleggingen av en avis som skal lanseres våren samme år. Det starter som en lokalavis for høgskolen i det nedsnødde nord, men ti år senere er det blitt en nasjonal avis, med et blikk ut mot verden.
Så hvordan så det internasjonale nyhetsbildet ut i sektoren da Khrono startet opp? Hva er blitt diskutert? Hvilke trender har preget sektoren internasjonalt disse ti årene? Det er selvsagt så mangt, vi skal ta en rask reise gjennom noe av det.
Brexit og rangeringsstrid
Det endte som kjent med at britene forlot EU etter en folkeavstemning.
EUs rammeprogram lever videre, det er få tegn på katastrofe. Britisk deltakelse i Horisont Europa ble dessuten skrevet inn i avtalen landet signerte med EU i desember 2020, etter Brexit. Men to år senere er det fortsatt ingen assosieringsavtale i sikte, på grunn av strid om Nord-Irland-protokollen. I Brussel avviser EU-kommisjonen advarsler mot å ta forskning som gissel i den politiske striden. I London spikres det en Plan B.
De første månedene av 2013 var krydret med flere velkjente debatter.
Fra Tyskland rapporterte Times Higher Education om akademikere som boikottet tyske universitetsrangeringer. Ti år senere er rangeringene mektigere enn noen gang. Ikke minst i USA, der U.S. News sin årlige rangering av jusutdanninger før jul ble rystet i grunnvolleneda flere amerikanske prestisjeuniversiteter trakk seg fra rangeringen.
Avisa rapporterte ogsåom universiteter som «revurderer Kina-finansierte konutseinstitutter». Debatten hadde blusset opp i Canada, der et universitet stengte ned instituttet etter klager fra menneskerettighetsaktivister, mens andre hadde avvist slike institutter. Åtte år senere kunne Khrono fortelle at «Kinas myke makt er i hardt vær». Da var nær 50 konfutseinstitutter stengt i Europa og Nord-Amerika.
- Jeg har tidligere kalt konfutseinstituttene for en gjøkunge innen akademia, men jeg tror det er mer presist å kalle det en propagandasentral og lytterpost, sa Harald Bøckman her i avisa.
Varslet åpen publisering
Vi skal tilbake til Kina, men først et par andre nyheter fra starten av 2013.
Fra Washington varslet Obama-administrasjoneni februar 2013 at all offentlig finansiert forskning måtte gjøres åpen tilgjengelig, også kjent som Open Access, innen ett år etter publisering. Nær ti år senere, høsten 2o22, tok de det et steg videre da Det hvite hus slo fast at embargoen på ett år står for fall, innen 2026 skal de ha på plass en politikk som gjør all offentlig finansiert forskning åpent tilgjengelig umiddelbart. Det skjedde etter langvarig strid.
Dette var en av mange nyheter om åpen publisering disse ukene i starten av 2013. I Paris publiserte avisa Le Monde et opprop fra forskere som sa «oui» til åpen publisering. Også i Storbritannia var det debatt om det samme. Der blusset det også opp en debatt om rettigheter og lisenserved åpen publisering, en velkjent debatt for lesere av Khrono de siste årene. Og debatten om åpen publisering har som kjent flyttet seg ikke bare i U
