Fagpressenytt

... Med et økende antall barn i fulltidsbarnehage, stadig mer fokus på veiledning og mindre «hands-on-behandling», samt foreldre som ikke er til stede når fysioterapeuten møter barnet, er det mange hindringer på veien om å nå det familiesentrerte idealet. I Norge er fysioterapeuters samarbeid med foreldre i barnets første leveår lett tilgjengelig, da de fleste foreldre har fødselspermisjon som gir mulighet for å være til stede under fysioterapitimer. Etter hvert som barnet starter i barnehagen og foreldrene går tilbake i jobb, vil fysioterapiøkter typisk foregå i barnehagen uten tilstedeværelse av foreldre og med varierende rutiner for involvering av barnehagepersonell. Dermed er samarbeid og informasjonsutveksling mellom fysioterapeut og foreldre mindre tilgjengelig. Mange foreldre opplever at kommunikasjonen mellom de og fysioterapeut er begrenset, og fysioterapeuter bekrefter at det er vanskelig å finne gode arenaer for informasjonsutveksling og samarbeid med foreldre når barnet er i barnehage. Dette samsvarer med forskning på familiesentrerte tjenester for barn med nedsatt funksjonsevne, der knapphet på tid, mangel på rutiner og knapphet på ressurser beskrives som typiske barrierer for god tjenestelevering (1).

Familiesentrerte tjenester
Familiesentrert tilnærming har sitt utspring i en periode med flere langsgående paradigmeskifter for synet på utvikling, helse og funksjon. Der det tidligere har vært en individorientert forståelse av utvikling, har man etter hvert nå en sosial og relasjonell forståelse av fenomenet. Dette foregikk parallelt med en endring i synet på helse og funksjon fra en tydelig biomedisinsk forklaringsmodell over til en biopsyko-sosial ramme. Samtidig pågikk det en endring fra et behandlingsparadigme som var preget av korrigerende tiltak over til et fokus på mestring og styrking av pasienten og omgivelsene. Mer utfyllende om fremveksten av familiesentrert tilnærming kan leses i en artikkel av Østensjø (2).
Bronfenbrenners bioøkologiske modell for utvikling er sentral i familiesentrert tilnærming. Familien utgjør det sentrale i mikrosystemet som er første laget rundt barnets system (3). Videre har man mesosystem, eksosystem og makrosystem som barnet utvikler seg i interaksjon med. Barnet er avhengig av en jevnlig og gjensidig interaksjon med disse systemene som omgir det for en god utvikling (3). Denne modellen for utvikling er sentral for vår forståelse av barns utvikling i dag. I dag anses sosial deltagelse og interaksjon med omgivelsene som avgjørende for utvikling (4). Familien har med dette blitt en viktig del av tjenestetilbudet til barn. De er sentrale i hverdagslivet barnet skal forme, bli formet av og utvikle aktiviteter og ferdigheter innen.

Relasjonell og deltagende praksis
Det er vanlig å dele inn en familiesentrert tilnærming i en relasjonell og en deltagende p