Fotterapeuten
15.06.2022
I år feirer Fotterapeutforbundet sitt 70-årsjubileum, etter at foreningen ble stiftet under navnet Norsk Fotpleierforbund 16. mars 1952. Det har vært 70 år med høy aktivitet, et aktivitetsnivå som ser ut til å fortsette.
Fotterapeutforbundets historie startet da ekteparet Margareta og Ronald Stensnes stiftet Norsk Fotpleierforbund i Horten 16. mars 1952. Ronald Stensnes ble også forbundets aller første formann. I begynnelsen var en av de fremste oppgavene til forbundet å høyne standarden på yrket ved å anskaffe faglitteratur og holde kurs.
Samtidig kjempet de for å få en beskyttet tittel og en offentlig autorisasjon for yrkesutøverne. Dette lyktes man etter hvert med, men flere av forbundets øvrige kamper står fortsatt på agendaen til dagens sentralstyre, slik som refusjon for fotbehandlinger, i første omgang for pasienter med diabetes - og også en videreutvikling av utdanningsløpet.
Historien videre
Forbundets historie forteller videre at de første elevene ved en egen ettårig utdanning ble uteksaminert i 1964, retningslinjene for en offentlig autorisasjon ble utarbeidet i 1965, i 1973 ble det lagt fram en innstilling om en toårig utdanning, i 1975 ble det vedtatt å bytte tittel til fotterapeut og i 1978 byttet forbundet navn til Norske Fotterapeuters Forbund.
Organisatorisk kan man merke seg året 1993, da forbundet ble en del av Delta, (KFO), mens man to år tidligere var blitt medlem av den internasjonale podiatristorganisasjonen FIP-IFP. I 1996 ble Fagkongressen arrangert for første gang og i 1999 ble det vedtatt frikjøp av forbundsleder, samtidig som sekretariatet flyttet til Lakkegata, der det ligger i dag.
I 2007 sto igjen utdanningen på agendaen, og det ble bestemt å se på mulighetene for en høyskoleutdanning. Samme år ble en organisasjonssekretær ansatt på heltid. Fem år senere, da forbundet fylte 60 år, ble navnet på forbundet endret til dagens navn: Fotterapeutforbundet. Medlemstallet har samtidig vokst fra 164 i 1955, til over 1000 nå i 2022.
Gå til medietSamtidig kjempet de for å få en beskyttet tittel og en offentlig autorisasjon for yrkesutøverne. Dette lyktes man etter hvert med, men flere av forbundets øvrige kamper står fortsatt på agendaen til dagens sentralstyre, slik som refusjon for fotbehandlinger, i første omgang for pasienter med diabetes - og også en videreutvikling av utdanningsløpet.
Historien videre
Forbundets historie forteller videre at de første elevene ved en egen ettårig utdanning ble uteksaminert i 1964, retningslinjene for en offentlig autorisasjon ble utarbeidet i 1965, i 1973 ble det lagt fram en innstilling om en toårig utdanning, i 1975 ble det vedtatt å bytte tittel til fotterapeut og i 1978 byttet forbundet navn til Norske Fotterapeuters Forbund.
Organisatorisk kan man merke seg året 1993, da forbundet ble en del av Delta, (KFO), mens man to år tidligere var blitt medlem av den internasjonale podiatristorganisasjonen FIP-IFP. I 1996 ble Fagkongressen arrangert for første gang og i 1999 ble det vedtatt frikjøp av forbundsleder, samtidig som sekretariatet flyttet til Lakkegata, der det ligger i dag.
I 2007 sto igjen utdanningen på agendaen, og det ble bestemt å se på mulighetene for en høyskoleutdanning. Samme år ble en organisasjonssekretær ansatt på heltid. Fem år senere, da forbundet fylte 60 år, ble navnet på forbundet endret til dagens navn: Fotterapeutforbundet. Medlemstallet har samtidig vokst fra 164 i 1955, til over 1000 nå i 2022.
