Norsk Skogbruk
24.03.2024
I dag har vært en god dag for en skogsbadguide i Norge. For det første har en god slump av arbeidsdagen foregått ute i det fri, for det andre og tredje er skogsbad mer på agendaen enn noen gang.
Dagen startet med befaring for en slik sansevandring vi skogsbadgiuder driver med. En fotoreporter for et nasjonalt medium vil bli med, sammen med et knippe deltakere.
NYE ØSTMARKA NASJONALPARK
Vi skal inn i den nye Østmarka nasjonalpark, og jeg har sjekket om det er mulig å gå opp bratta jeg har så lyst å la dem få oppleve. Der står den gamle grana, så svær at jeg ikke kan ta rundt den, det kan ikke noen. Majestetisk strekker den seg oppover, i sitt rike der i det vakre, ville landskapet.
Det er mange muligheter til å få oppleve naturkontakt her i dette tidløse landskapet. En rest av en gammel vei kan skimtes oppi bakken, steiner ligger stablet, nå dekket av mose. Hva brukte de den til, mon tro? Jeg har notert meg å ta kontakt med fylkesarkeologen, og høre om hun vil komme og se. Kan hende kan vi løfte disse bitene av gamle ferdselsårer fram som kulturminner folk kan rusle langs i den nye nasjonalparken? Eller skal dette sovestedet for elg få være i fred?
HELSEEFFEKTEN I ARTSRIKE LANDSKAP
Det skal bli fint å ta med folk på stille vandring inn i nasjonalparken her fra Gran. For første gang, det er noe med det. Unge byfolk som blir med denne gang, for å oppleve ro og stillhet. Skjønt stillhet, her suser det i bar og greiner. Vannet sildrer ned steinene, berg av kritthvit is smelter, det surkler og drypper. Fuglene blir flere og flere nå som vinteren slipper taket, de lager sang i den gamle skogen her. Men om det ikke er stille, så hører vi ikke suset fra riksveien lenger. Det er mye (det
Gå til medietNYE ØSTMARKA NASJONALPARK
Vi skal inn i den nye Østmarka nasjonalpark, og jeg har sjekket om det er mulig å gå opp bratta jeg har så lyst å la dem få oppleve. Der står den gamle grana, så svær at jeg ikke kan ta rundt den, det kan ikke noen. Majestetisk strekker den seg oppover, i sitt rike der i det vakre, ville landskapet.
Det er mange muligheter til å få oppleve naturkontakt her i dette tidløse landskapet. En rest av en gammel vei kan skimtes oppi bakken, steiner ligger stablet, nå dekket av mose. Hva brukte de den til, mon tro? Jeg har notert meg å ta kontakt med fylkesarkeologen, og høre om hun vil komme og se. Kan hende kan vi løfte disse bitene av gamle ferdselsårer fram som kulturminner folk kan rusle langs i den nye nasjonalparken? Eller skal dette sovestedet for elg få være i fred?
HELSEEFFEKTEN I ARTSRIKE LANDSKAP
Det skal bli fint å ta med folk på stille vandring inn i nasjonalparken her fra Gran. For første gang, det er noe med det. Unge byfolk som blir med denne gang, for å oppleve ro og stillhet. Skjønt stillhet, her suser det i bar og greiner. Vannet sildrer ned steinene, berg av kritthvit is smelter, det surkler og drypper. Fuglene blir flere og flere nå som vinteren slipper taket, de lager sang i den gamle skogen her. Men om det ikke er stille, så hører vi ikke suset fra riksveien lenger. Det er mye (det
