Det viser tall i Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2023.
Veksten i eksterne bidrag var dermed på nær 30 prosent. I 2022 bevilget Kunnskapsdepartementet totalt 43,3 milliarder kroner til statlige universiteter og høgskoler.
De eksterne bidragene er i størrelse 24,4 prosent i forhold til Kunnskapsdepartementets bevilgning til universiteter og høgskoler. De eksterne inntektene kommer i tillegg til bevilgning fra departementet.
I 2019 var de eksterne inntektene 8,051 milliarder kroner og Kunnskapsdepartementets bevilgning utgjorde 37,4 milliarder. De eksterne midlene var der 21,5 prosent av bevilgning.
Veksten i størrelsen på eksterne inntekter målt i forhold til bevilgning fra Kunnskapsdepartementet fra 2019 til 2022 er på 2,9 prosentpoeng.
Har målsetting om 25 prosent
Dag Rune Olsen, rektor ved UiT Norges arktiske universitet, forteller at UiT i dag selv ligger litt under 20 prosent når man ser eksterne inntekter i forhold til den statlige bevilgningen gjennom Kunnskapsdepartementet.
- Vårt mål er å komme opp på 25 prosent av totalbudsjettet, sier Olsen.
- Vi ønsker å øke de eksterne inntektene våre av flere grunner. Vi har liten tro på at det kommer mer penger over statsbudsjettet de neste årene. I tillegg er eksterne midler viktig i et annet perspektiv, sier Olsen og fortsetter:
- Økte eksterne inntekter fra flere ulike eksterne kilder vil i større grad gi finansiell uavhengighet av staten og det vil styrke vår autonomi, sier rektoren.
Olsen nevner en fersk rapport presentert i mars 2023 fra European University Association (EUA). I følge rapporten står det dårlig til med den økonomiske autonomien for norske universiteter, sammenlignet med universiteter i andre europeiske land. Rapporten presenterer Norge i bunnskiktet i Europa på økonomisk autonomi for universiteter, bar
