Bedre Skole
18.03.2022
Egenvurdering hjelper elevene til å bli stadig mer selvregulert og til å kunne ta en aktiv rolle i sin egen læring. Men den må alltid tilpasses både fag og elevens utgangspunkt.
Fagfornyelsen
Læreplanen LK20 beskriver en tydeligere elevrolle der elevene er aktive deltagere i sin egen læringsprosess. Elevene har nå rett til å delta i vurderingene av sin egen utvikling og ta et mer aktivt eierskap til sin egen læring, noe som er synliggjort gjennom at de fire prinsippene for god underveisvurdering nå er forskriftsfestet. Kunnskapsgrunnlaget for LK20 viser hvordan dette kan påvirke elevenes læring både i fag og mer overordnede kompetanser. Resultater fra Elevundersøkelsen tyder imidlertid på at elever i liten grad oppfatter at de har innflytelse på sin egen læring. En mulig måte å møte forventningene fra elever og styringsdokumenter på kan være å øke bruken av egenvurdering.
Hvorfor egenvurdering?
I forarbeidet til LK20 publiserte Ludvigsenutvalget to utredninger: Elevenes læring i fremtidens skole - et kunnskapsgrunnlag (NOU 2014:7 ) og Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser (NOU 2015:8 ). Disse presenterer oppdatert kunnskap om hvordan mennesker lærer og hva som anses som sentrale kompetanser elever trenger for å mestre livet sitt i fremtiden. Utredningen dannet bakgrunnen for Stortingsmelding 28 (2015-2016), som markerte oppstarten for utviklingen av LK20.
To sentrale begreper som fremheves i kunnskapsgrunnlaget, er selvregulering og metakognisjon. Selvregulering handler om evnen til å ta hensiktsmessige valg, å vise innsats og å være målbevisst. Det innebærer å kunne tenke før man handler. Metakognisjon handler om å reflektere rundt sin egen læring og utvikling og å kunne se sin egen læringsprosess. Når elever stadig øver på å se og reflektere rundt sin egen læringsprosess, kan de øke evnen til å vurdere hvordan de best kan arbeide videre og se hvor de trenger støtte.
Egenvurdering kan bidra til at elevene blir stadig bedre selvregulert og i stand til å kunne ta en aktiv rolle i sin egen læring. Slik kan elevene rustes for å lære faglige og sosiale ferdigheter samtidig som de utvikler verktøy som vil støtte dem i videre læring etter endt skolegang. For å utvikle disse ferdighetene vil det være hensiktsmessig å la elevene arbeide med egenvurdering helt fra elevene starter i skolen og underveis tilpasse til elevenes modningsnivå.
En vanlig innvending mot bruk av egenvurdering er at den er tidkrevende, og at det dermed blir mindre tid til undervisning. Noen hevder at dette er noe elevene uansett ikke mestrer, og derfor ikke er verdt å bruke mye tid på. Til dette kan man si at om elever øker ferdighetene sine innenfor selvregulering og metakognisjon over tid, vil man trolig få mer tid til god undervisning - nettopp fordi elever evner å ta bedre valg og kan bruke hensiktsmessige læringsstrategier. Man bør altså ha et langsiktig perspektiv på elevenes kompetanseutvikling, og lærerne må utvise skjønn underveis i prosessen. Samtidig bør tiden til egenvurdering tilpasses den situasjonen man befinner seg i. Både kompleksitet og tidsbruk vil kunne variere med elevenes modningsnivå og hvor mye tid læreren har tilgjengelig sammen med sine elever.
Overordnet del som veiviser
Læreplanens overordnede del legger vekt på at elevene skal delta i sin egen læringsprosess. Ekse
Gå til medietLæreplanen LK20 beskriver en tydeligere elevrolle der elevene er aktive deltagere i sin egen læringsprosess. Elevene har nå rett til å delta i vurderingene av sin egen utvikling og ta et mer aktivt eierskap til sin egen læring, noe som er synliggjort gjennom at de fire prinsippene for god underveisvurdering nå er forskriftsfestet. Kunnskapsgrunnlaget for LK20 viser hvordan dette kan påvirke elevenes læring både i fag og mer overordnede kompetanser. Resultater fra Elevundersøkelsen tyder imidlertid på at elever i liten grad oppfatter at de har innflytelse på sin egen læring. En mulig måte å møte forventningene fra elever og styringsdokumenter på kan være å øke bruken av egenvurdering.
Hvorfor egenvurdering?
I forarbeidet til LK20 publiserte Ludvigsenutvalget to utredninger: Elevenes læring i fremtidens skole - et kunnskapsgrunnlag (NOU 2014:7 ) og Fremtidens skole - fornyelse av fag og kompetanser (NOU 2015:8 ). Disse presenterer oppdatert kunnskap om hvordan mennesker lærer og hva som anses som sentrale kompetanser elever trenger for å mestre livet sitt i fremtiden. Utredningen dannet bakgrunnen for Stortingsmelding 28 (2015-2016), som markerte oppstarten for utviklingen av LK20.
To sentrale begreper som fremheves i kunnskapsgrunnlaget, er selvregulering og metakognisjon. Selvregulering handler om evnen til å ta hensiktsmessige valg, å vise innsats og å være målbevisst. Det innebærer å kunne tenke før man handler. Metakognisjon handler om å reflektere rundt sin egen læring og utvikling og å kunne se sin egen læringsprosess. Når elever stadig øver på å se og reflektere rundt sin egen læringsprosess, kan de øke evnen til å vurdere hvordan de best kan arbeide videre og se hvor de trenger støtte.
Egenvurdering kan bidra til at elevene blir stadig bedre selvregulert og i stand til å kunne ta en aktiv rolle i sin egen læring. Slik kan elevene rustes for å lære faglige og sosiale ferdigheter samtidig som de utvikler verktøy som vil støtte dem i videre læring etter endt skolegang. For å utvikle disse ferdighetene vil det være hensiktsmessig å la elevene arbeide med egenvurdering helt fra elevene starter i skolen og underveis tilpasse til elevenes modningsnivå.
En vanlig innvending mot bruk av egenvurdering er at den er tidkrevende, og at det dermed blir mindre tid til undervisning. Noen hevder at dette er noe elevene uansett ikke mestrer, og derfor ikke er verdt å bruke mye tid på. Til dette kan man si at om elever øker ferdighetene sine innenfor selvregulering og metakognisjon over tid, vil man trolig få mer tid til god undervisning - nettopp fordi elever evner å ta bedre valg og kan bruke hensiktsmessige læringsstrategier. Man bør altså ha et langsiktig perspektiv på elevenes kompetanseutvikling, og lærerne må utvise skjønn underveis i prosessen. Samtidig bør tiden til egenvurdering tilpasses den situasjonen man befinner seg i. Både kompleksitet og tidsbruk vil kunne variere med elevenes modningsnivå og hvor mye tid læreren har tilgjengelig sammen med sine elever.
Overordnet del som veiviser
Læreplanens overordnede del legger vekt på at elevene skal delta i sin egen læringsprosess. Ekse