Fagpressenytt

Fikk du til indeksen, spør Oddveig Storstad, førsteamanuensis og sosiolog ved NTNU.
- Nja. Det begynner å komme seg, svarer Sverre Narum, lærerstudent på siste året.
I et klasserom på Kalvskinnet i Trondheim sitter Storstad og geleider Narum gjennom dataene fra en studie om ungdomsskoleelevers kunnskaper om demokrati og medborgerskap. Ved siden av sitter medstudent og kompis Vegard Gisholt og følger med.
- Da fungerer den indeksen, faktisk. Men det er litt tunga rett i kjeften-jobbing, sier Storstad til studentene, som hun omtaler som «gutta mine».
Ingenting gleder Storstad mer enn engasjerte studenter, der hun merker den indre motivasjonen og gleden ved å lære. Men noe er i ferd med å skje, ifølge førsteamanuensen. Etter å ha sensurert eksamensoppgaver i sosiologi og statsvitenskap ved ulike universiteter og høyskoler i 30 år merker hun at noe har endret seg med studentene: tynne eksamensbesvarelser, manglende egeninnsats og studenter som er «mer opptatt av å finne minste motstands vei».
- Det betyr ikke at alle er sånn. Det er veldig, veldig viktig for meg å få fram at det fortsatt er mange dedikerte studenter som legger ned mye tid og er drevet av en indre motivasjon. Men det er for mange, og det er en økende andel, som egentlig ikke er motivert og derfor heller ikke legger inn noen innsats, sier Storstad.
Før jul satte hun ord på frustrasjonen: «Hva med å stille noen krav til studentene også», skrev hun i et innlegg i Forskerforum. Hun har vært gjesteskribent i mange år, men aldri før har hun fått så mange tilbakemeldinger. Hva hadde hun pirket borti?
- Det virker som folk synes det var litt modig sagt.

Slurv og makkverk
Da hun skrev innlegget, hadde hun akkurat blitt ferdig med en ny bunke med eksamensoppgaver og en rekke bacheloroppgaver fra flere universiteter. Hun kaller mye av det hun leste, for «ungdomsskolestiler» - oppgaver der det er åpenbart at kandidaten ikke har åpnet pensum eller vært på forelesning.
- Det er ikke noen faglig forankring. De bruker ikke begrepsapparatet. Det er tydelig bare hentet fra et sted. Ofte skriver de at «jeg har lest at» eller «jeg tenker at». Det skal ikke holde til å få en karakter til å komme gjennom, sier Storstad.
Når hun diskuterer karakterer med andre sensorer, kan hun høre at «det har blitt sånn nå», eller at «vi kan ikke kreve mer nå».
- Da tenker jeg, nei, sånn kan vi ikke holde på. Da har vi en spiral på vei nedover i krav som ender med en parodi.
«Jeg har en nagende følelse av at feiringen av grader med bunad, roser og taler har økt parallelt med at kvaliteten har gått ned», skrev hun i innlegget.
- Vi får inn bacheloroppgaver som mangler referanser, der referanselisten ikke er alfabetisert, eller med halve setninger som fortsetter med noen prikker - altså slurv.
- Har ikke du som underviser og veileder et ansvar for å få studentene til å føre referansene riktig?
- Nei, jeg kan ikke skrive oppgaven for dem. Vi gir grundig opplæring, og som veiledere kan vi ikke stoppe noen som insisterer på å levere et makkverk. Vi kan selvsagt fortelle at det er stor sjanse for at det ikke kommer til å gå veldig bra, men vi kan ikke hindr