Første steg
10.03.2023
Det kvenske språket er i ferd med å dø ut i Norge. Det gjør Bærtua barnehage noe med.
Bærtua barnehage i Lakselv i Finnmark har nemlig landets eneste kvenske avdeling. Her lærer 11 barn kvensk språk og kultur.
- Språket er i ferd med å dø ut, men vi forsøker å revitalisere det og skape liv i det igjen, forteller pedagogisk leder Maija Lindbäck engasjert. I dag er det et sted mellom 2000 og 8000 personer i Troms og Finnmark som snakker det kvenske språket.
HJERTESPRÅKET
Det er nesten ingen av foreldrene til barna i barnehagen som snakker kvensk. I likhet med samene opplevde kvenene en nasjonal fornorskningspolitikk fram til sekstitallet, med etterdønninger langt inn på åttitallet. Det ble ansett som best for barna å glemme sitt morsmål og kun snakke norsk. I besteforeldregenerasjonen ble det vanlig å snakke norsk med barna, og norsk var også skolespråket. Mange skammet seg over sin kvenske bakgrunn og ville legge den bak seg. I dag finner flere og flere kvener tilbake til sine røtter, men språket er nesten tapt. Det ønsker Bærtua barnehage å gjøre noe med.
- Jeg synes det er veldig stort at mine egne barnebarn har gått her, sier Edel Skogen Andersen. Hun jobber som barneog ungdomsarbeider på den kvenske avdelingen Variksenmarjointupa (Krøkebærstua).
- Den gaven barna får, er å lære det språket som har vært mitt hjertespråk, sier Ede
Gå til mediet- Språket er i ferd med å dø ut, men vi forsøker å revitalisere det og skape liv i det igjen, forteller pedagogisk leder Maija Lindbäck engasjert. I dag er det et sted mellom 2000 og 8000 personer i Troms og Finnmark som snakker det kvenske språket.
HJERTESPRÅKET
Det er nesten ingen av foreldrene til barna i barnehagen som snakker kvensk. I likhet med samene opplevde kvenene en nasjonal fornorskningspolitikk fram til sekstitallet, med etterdønninger langt inn på åttitallet. Det ble ansett som best for barna å glemme sitt morsmål og kun snakke norsk. I besteforeldregenerasjonen ble det vanlig å snakke norsk med barna, og norsk var også skolespråket. Mange skammet seg over sin kvenske bakgrunn og ville legge den bak seg. I dag finner flere og flere kvener tilbake til sine røtter, men språket er nesten tapt. Det ønsker Bærtua barnehage å gjøre noe med.
- Jeg synes det er veldig stort at mine egne barnebarn har gått her, sier Edel Skogen Andersen. Hun jobber som barneog ungdomsarbeider på den kvenske avdelingen Variksenmarjointupa (Krøkebærstua).
- Den gaven barna får, er å lære det språket som har vært mitt hjertespråk, sier Ede