Første steg
26.05.2023
I lekegode barnehagene deltar de ansatte i leken. De går inn og ut av leken og sørger for at barn får en enda mer selvstendig lek.
Mellom to døråpninger hvor barn og voksne stadig passerer for å komme til andre rom, er det en smal plass hvor barna leker. Her står det ett parkeringshus og et titalls biler barna flytter ned til teppet. De tar bilene opp på parkeringshuset igjen, deretter ned en gang til. Plutselig smeller barna bilene i hverandre, noen kastes i veggen, ett av barna løper gråtende til en ansatt.
Dette er en gjenganger i mine observasjoner i barnehager. Når jeg spør personalet om det er sånn barna pleier å leke, er svaret ofte ja. Mange gir uttrykk for at barna leker kort tid av gangen, store grupper av barn forstyrrer hverandre med konflikter, og personalet blir konfliktløsere fremfor aktive i leken. Jeg har også observert at mange rom har bord og stoler som inviterer til sitting fremfor kreativ lek. Når jeg spør personalet om hvordan de vil karakterisere aktiviteter ute, er ofte svaret «de flyr hit og dit» eller «maur i rumpa». Ikke sjelden pekes det på kulturforskjeller, språk og samspillsutfordringer som gjør leken vanskelig. Dette kan forstås som negative kategoriseringer av barn det er lite å gjøre noe med, i stedet for at personalet reflekterer over hva de kan gjøre for å bidra til spennende lek.
I mine observasjoner av barns lek og hvordan den støttes av personalet i norske barnehager, finner jeg det jeg kaller «lekegode» og «kommunegrå» barnehager.
«LEKEGODE» BARNEHAGER
I lekegode barnehager har de et personalteam som deltar i leken. De går inn og ut av leken og støtter sånn at barna får en enda mer selvstendig lek, ifølge forsknings- og utviklingsarbeidet (FOU) Blikk for lek. Det vil si at personalet kontinuerlig trener på lekedeltakelse med bakgrunn i forskningsbasert kunnskap. Når alle er på jobb, er leken i sentrum.
De ansatte reflekterer også over lek i situasjoner utenfor lek. Her blir for eksempel overgangssituasjoner ikke fragmenterte enheter, men arenaer for inntrykk og uttrykk til lek.
I garderoben ser Kira på Jermund som har kledd på seg utkledningsklær for å være arbeidsmann ute. «Jeg vil også være arbeidsm
Gå til medietDette er en gjenganger i mine observasjoner i barnehager. Når jeg spør personalet om det er sånn barna pleier å leke, er svaret ofte ja. Mange gir uttrykk for at barna leker kort tid av gangen, store grupper av barn forstyrrer hverandre med konflikter, og personalet blir konfliktløsere fremfor aktive i leken. Jeg har også observert at mange rom har bord og stoler som inviterer til sitting fremfor kreativ lek. Når jeg spør personalet om hvordan de vil karakterisere aktiviteter ute, er ofte svaret «de flyr hit og dit» eller «maur i rumpa». Ikke sjelden pekes det på kulturforskjeller, språk og samspillsutfordringer som gjør leken vanskelig. Dette kan forstås som negative kategoriseringer av barn det er lite å gjøre noe med, i stedet for at personalet reflekterer over hva de kan gjøre for å bidra til spennende lek.
I mine observasjoner av barns lek og hvordan den støttes av personalet i norske barnehager, finner jeg det jeg kaller «lekegode» og «kommunegrå» barnehager.
«LEKEGODE» BARNEHAGER
I lekegode barnehager har de et personalteam som deltar i leken. De går inn og ut av leken og støtter sånn at barna får en enda mer selvstendig lek, ifølge forsknings- og utviklingsarbeidet (FOU) Blikk for lek. Det vil si at personalet kontinuerlig trener på lekedeltakelse med bakgrunn i forskningsbasert kunnskap. Når alle er på jobb, er leken i sentrum.
De ansatte reflekterer også over lek i situasjoner utenfor lek. Her blir for eksempel overgangssituasjoner ikke fragmenterte enheter, men arenaer for inntrykk og uttrykk til lek.
I garderoben ser Kira på Jermund som har kledd på seg utkledningsklær for å være arbeidsmann ute. «Jeg vil også være arbeidsm
